Preken for Jesu Dåp 2022

januar 12, 2022

Jesus er ved Jordans bredde hvor han er sammen med syndere, som om han var selv en synder, en av disse synderne som trengte å bli renset av Johannes dåp. Jesus selv forteller hva som sies om ham: «Menneskesønnen kom, han både spiser og drikker, og de sier: se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere» (Matt 11,19).

Ved inkarnasjonen tok Jesus på seg hele vår menneskelighet, kjøtt og blod, men også den menneskelige tilstand. Dette er grobunnen for Jesu felleskap med synderne. Jesus var underkastet sine foreldre som nøye fulgte lovens påbud. Paulus som alltid er konsekvent, sier at Jesus, ved å underkaste seg loven, virkelig tok på seg menneskets synder. Han våger å si at han ble «gjort til synd for oss». (2 Kor 5,21) Jesus ble et fattig barn, og i tillegg kunne han bli betraktet som en synder som satt ved syndernes bord, og trengte å bli renset som dem. Jesu dåp er en følge av inkarnasjonen.

For å gjøre det akseptabelt at Jesus ble døpt av Johannes, blant synderne i Jordan, prøver den evangeliske tradisjonen å vise at målet på Jesu dåp var denne åpenbaringen om hans identitet: Han er Guds Sønn, som har Guds yndest, og som Den Hellige Ånd dveler over. Vi kan ta et skritt videre og si: Det er på grunn av sin solidaritet med synderne at Jesus har Guds yndest når han ufører Guds vilje: å frelse synderne.

I en bok om Eukaristien, finner vi en kommentar om den berømte filmen, «Babettes gjestebud». Den velkjente kokken fra Paris måtte flykte og endte opp i Danmark som en tigger, etter å ha tapt alt. Hun var der gjest i en liten puritansk gruppe som etter hvert viser seg å være barsk, innsnevret og splittet. Babette spanderte det som var igjen av sin formue på å forberede et storartet festmåltid. Dette måltidet endret fullstendig stemningen i gruppen gjennom en spontan forsoning, vennlighet og gledefull feiring. Bokens forfatter viser at dette mirakelet bare var mulig på grunn av Babettes skjulte offer. Dette er et bilde på Eukaristien som både er offer og felleskap. Babette er som Kristus: «Babettes selv-emptying was remaking a disordered world from within» (Babettes selvuttømmelse gjenopprettet en kaotisk verden innenfra). Selvuttømmelse henviser til det greske ord Kenose som Paulus bruker for å beskrive Jesu fornedrelse (Fil 2). Kristus tømte seg selv for sin guddom for å ta på seg en slaves skikkelse.

Dessuten, når det gjelder å gjenopprette en kaotisk verden innenfra, tenker jeg også på Jesu dåp. Vannet er et bilde på dette kaotiske som blir renset av fysisk kontakt med Jesu hellige kropp.

Jesu dåp er et lysende tegn for oss i dag. I en Kirke preget av forferdelig synd som er misbruk av mennesker, må vi se på Jesus som var selv ble betraktet som en synder blant syndere, selv om han var uten synd.

Vi kan ikke lenger på individualistisk vis si: Det er ikke meg som har gjort det, jeg er uskyldig, det angår ikke meg. Nei vi må akseptere å ta på oss skam, ansvar, og den vrede som rettes mot oss. Da følger vi virkelig Kristus som steg ned i Jordans vann.