Preken for den 21. alminnelig søndag C

august 21, 2016

Luk 13, 22-30

Det er stor kraft i evangeliet, og dette er også fullkomment uttrykt i den andre av dagens tekstlesninger – i Brevet til Hebreerne: «Min sønn forakt ikke Herrens tukt og mist ikke motet nær han refser deg … avskaffelse er alltid til sorg heller enn til glede. Men senere viser det seg hva godt er bragt til dem som lot seg oppdra av den»
I det avsnittet fra Lukasevangeliet som vi så hørte, er Jesu skarpe ord et godt eksempel på akkurat dette – og her er hva det dreier seg om: Noen tenker at de er Jesu venner, fordi de har spist og drukket med ham, men Jesus sier til dem: Bort fra meg, alle dere som gjør urett.

Hva betyr det å spise, å drikke med Jesus? På Jesu tid ville det si å leve i nærheten av ham. For oss vil det si å ha et forhold til ham – ved å komme regelmessig til messen, og til skriftemål, ved å be hver dag, kort sagt ved å være gode katolikker. Men Jesus sier at dette ikke er nok – og til og med at det ikke nytter noe, hvis det for eksempel i våre liv finnes grådighet uten raushet, eller vi avslår å tilgi, selv om vi ofte i Fadervår ber: Forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere. Det er på denne bakgrunnen vi får høre: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort, fra meg alle dere som gjør urett».

Hvordan kan det være mulig at det hos kristne finnes så stor forskjell mellom troen, religionen og deres liv? Slik schizofreni er dessverre ikke sjelden. Kanskje er det et tegn på at evangeliet ikke er hørt og i realiteten ikke fungerer. Det ville være svært galt om evangeliet bare skulle være støy i bakgrunnen – som radioen vi ikke hører på, eller overhører.

Vi trenger et nytt hjerte, nye ører for å høre på evangeliet helt på nytt, som om det var første gang det ble forkynt for oss. Vi må akseptere at evangeliet forstyrrer oss og kaller oss til forandring i våre liv, og at vi til og med blir lykkelige hvis evangeliet ryster oss. Som sagt i brevet til Hebreerne: «Det er en oppdragelse vi gjennomgår». Det er dette som Jesus kaller å kjempe for å komme inn gjennom trange dør. Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når Jesus sier dette, betyr det ikke at det bare er få som skal bli frelst. Men i stedet for å stille abstrakte spørsmål, som ikke tjener til noe, om tallet på de frelste, skal første prioritet være å lytte til evangeliet på en slik måte at det får konsekvenser.

Evangeliet vi har hørt i dag er virkekraftig og skarpt, men det er et godt budskap i forlengelsen av avsnittet fra profeten Jesaja i den første av dagens tekstlesninger: Fra øst og vest og fra nord og syd skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. De siste skal bli de første og ingen må tilegne seg evangeliet på en ekskluderende måte. Evangeliet hører dem til som virkelig lever av det. Det er disse som er de første i Guds rike, de ekte venner av Jesus.


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere