Preken for den 6. søndag i Påsketiden

mai 10, 2018

Joh 15, 9-17

På norsk finnes det et verb som er synonym til å elske: Å være glad i, og det er meningsfylt. Når Jesus nemlig oppmuntrer sine disipler å leve i kjærligheten, legger han til: «Dette har jeg sagt dere, for at dere kan eie glede, og deres glede være fullkommen». På jorden kan glede, uansett hva skjer, forblir, uansett krevende kan bli kjærligheten, fordi kjærligheten gir vinger.  Slik kan vi forestille oss det evige liv med en varig glede. l kjærlighet er det lettere å tåle møye og strev, smerter, lettere å gi sitt liv for de andre. Jeg husker en bror i Cîteaux som valgte en passasje i første Mosebok som lesning i anledning av hans evige løfter og det så rart ut for noen brødre. Det gjelder Jakob som måtte tjene i sju år for å få Rachel, hans svigerfars datter og det står skrevet: «Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de årene syntes ham var som noen få dager; så glad var han i henne». Det er sant at de valg vi gjør i livet, hvilke de enn er, er ikke et byrde hvis de allerede på et menneskelige nivå er gjort på grunn av kjærlighet.

 

Men hvordan skal vi finne denne kjærligheten som vi lengter etter, slik som den samaritanske kvinnen lengtet etter den utømmelige kilde av vann som Jesus lovet henne? Vår kjærlighet er bare et svar til kjærligheten til en annen som elsket oss først, betingelsesløst. Som det står skrevet i 1 Johannes brev 4, 9 «Vi elsker fordi han elsket oss først». I kjølvannet av det sa Jesus til sine disipler at de ikke bare er tjenere, men venner; det vil si at han deler med dem alt han har hørt fra sin Far, han la til: «Ikke så at dere valgte meg; det er jeg som har valgt dere og satt dere til å gå ut å bære frukt, og frukt som varer».

Det er det bud vi fikk fra ham å elske hverandre in den grad vi er hans venner. Hvis vi holder det da er vi bønnhørt. Som står skrevet i 1 Johannes brev: «Det ber vi om får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje» 1 Joh 3, 22.

 

Når denne kjærligheten er fullkommen, finnes det ikke lenger frykt i den, sier Johannes. Våger vi å tro på det? Det er påfallende at det finnes så mange mennesker som ikke kan tro at Gud virkelig elsker dem. Noen ganger kan årsaken være en mangel av kjærlighet på et menneskelig nivå. Noen ganger er det fordi de fikk et bilde av Gud som krever og fordømmer. Det er synd fordi de ikke får tilgang til den levende kilde som er Guds kjærlighet for dem. Vi er jo kalt til å gi vårt liv for våre venner som evangeliet sier, men det som kunne være et byrde blir gjennom kjærligheten lett å bære. «Jakob tjente i sju år for Rakel, og de årene syntes ham var som noen få dager; så glad var han i henne».

Reklamer