Preken for Herrens dåp 2019

januar 18, 2019

Luk 3, 15-16.21-22

I krybben er Jesus fattig, svak som et barn, ikke farlig for de mektige i verden, selv om Herodes er redd for ham, til og med Herrens åpenbaring fant sted i det skjulte. Tonen i fortellingen om Jesu dåp i begynnelsen av hans offentlige misjon, er helt annerledes. Johannes peker på ham som mektigere enn ham. Johannes påstår at han ikke er verdig til å knytte opp sandalremmen hans, slik det var vanlig for slaver å gjøre for sine herrer. Jesus får makt, han er den sterke. Lukas liker å nevne styrken, som for eksempel i sitt evangelium hvor Jesus sier: «Den sterke med våpen i hånd vokter gården sin for å ha sin eiendom i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra ham våpnene som han satt sin lit til» (Luk 11, 21-22). Lukas er den eneste som kaller Messias den mektige. Men allerede hos profeten Jesaja nevnes Gud som den veldige, ubøyelig, ukuelig. Styrken særpreger Messias selv om han bare er et barn: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder og hans navn skal være: Underfull rådgiver, veldig Gud, evig Far og Fredsfyrste». Sønnen som er oss gitt og er kalt veldig Gud, er den samme som ikke bare døper med vann, men også i Ånd og ild. Ilden som renser, er knyttet til den definitive dommen. Preposisjonen «i» brukt i forbindelse med Ånden, betyr en penetrasjon, en invasjon av Ånden. Alle disse aspektene samles, skaper en høytidelig stemning, også hos folket som gikk rundt i spenning, som om noe var i ferd med å skje. Det er begynnelsen til noe nytt, en ny skapning med Ånden over vannet, en regenerering.

Guds styrke hos profeten Jesaja, som ikke står i motsetning til kunnskap og fred, er også tilskrevet Messias. Mot slutten av vårt evangelium om Jesu dåp, hører vi en røst fra himmelen: «Du er min sønn den elskede, i deg har jeg behag». Men eldre manuskripter tar opp igjen verset fra Davidssalme 2: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag». Jesu misjon er Guds gjerning i Ånden, Sønnen gjør alt det Faderen viser ham, som evangelisten Johannes sier det. Åpenbaringen av Jesu identitet og misjon, er her helt avslørt.

Men det som vi kanskje ikke våger å tro og som tradisjonen viser tydelig gjennom Kirkefedrene, er at Jesus selv vil dele sin identitet med andre, med oss, i en fornyet skapning hvis premisser allerede er til stede ved Åndens virkning. Gregor av Nazianz sier: «Kristus var opplyst (i dåpen), la oss skinne sammen med ham! Kristus døpes, la oss gå ned i dåpens bad sammen med ham!».

Vi hører Apostelen si: Det som vi ikke enda skal bli, er ennå ikke åpenbart, men vi får det i pant. Det begynner med en åndelig kamp, hvor fysiske og psykiske krefter ikke er utelukket, men hvor åndelige krefter er viktigere. Vi er invitert til å bli som den sterke mann (eller kvinne) i lignelsen, som, når huset har blitt ryddet, ikke lar en sterkere trenge seg inn i det. For det trengs det stor årvåkenhet over tanker, ord og gjerninger. I Jesu dåp er nye våpen gitt oss, med mot og styrke. Det er opp til oss å ta dem i hånd, den åndelige kampen forandrer oss allerede nå til en ny skapning.

Reklamer