Preken for den 25. alminnelige søndag 2016

september 23, 2016

Luk 16, 1-13

«Herren roste den bedragerske forvalteren for å ha båret seg klokt av: ja, sa han, ‘blant sine egne vet verdens barn å opptre klokere enn lysets barn». Disses ord fra Jesus er mystiske. Betyr det nemlig at Herren, Gud, roser en kjeltring, noen som bedrar de andre?
Det er ikke første gang i evangeliet at Gud er beskrevet på en rar måte. For eksempel i Lukas evangeliet Kap 18, snakkes det om «en dommer som ikke frykter Gud og ikke tok hensyn til noe menneske». Men etterpå i fortellingen viser det seg at denne dommere symboliserer Gud selv.
Det ser ut også at Jesus roser klokhet av verdens barn selv om de er bedragere. Oppmuntrer ikke Jesus sine disipler til å bli troskyldige som duer men også kloke som slanger?

Siste delen av vår evangelium viser nok at «den som er tro i de små ting, de jordiske ting, han blir også tro i de større, de sanne verdier; og den som er uredelig i smått, han blir også uredelig i stort». Jesus gjør ikke altså en forsvarstale om bedrageriet og det er klart at man ikke kan tjene både Gud og pengene.

Det er en annen passasje i Lukas evangelium som kan hjelpe oss til å forstå hva Jesus mener (kap. 12). Der refser Jesus folk som kan forutse været, gjennom forskjellige tegn på himmelen, og hvordan vinden blåser. De ser på jorden og himmelen og vet å tyde dem, men vet ikke tiden, tiden når Guds rikeviser seg.

Folk er klok, dyktig, angående det som er jordisk. De finner penger, gode midler, redskaper, strategier. Folk er flink til å finne løsninger på alle problemer, til å forutse hva som skal skje i finansmarkedet. Men hvis det er bare for det jordiske, er det ikke nok, det ytterste mål er himmelen. Det er der den ekte skatt finnes, og hvor skatten er, er også hjertet, sier Jesus.

I lignelsen om enken og dommeren viser Jesus angående bønnen at vi må gjøre det samme som enken som maser på dommeren. Å mase på Gud skjer spontant hvis bønnen er vår skatt. Det stiller spørsmålet, hvor er vår skatt, vår energi, vår begjær? Hvis vår hjertet er kaldt i bønnen, det betyr at kjærlighet ikke er til stede. Hvem er vår Herre, Gud eller Mamon?
«Bruk det bedragerske gods til å skaffe dere venner som tar dere imot i de evige boliger». Hvordan bruker vi penger, for oss selv, eller på grunn av en overflod av kjærlighet. Denne overflod av kjærlighet åpner, allerede nå, veien til himmelen.