Preken for den tredje Påskesøndag 2019

mai 9, 2019

Joh 21

Vi vet at i Johannes’ evangelium er ingenting tilfeldig og antagelig er de tre spørsmål Jesus stiller Peter parallelle med Peters tre fornektelser før Jesu lidelse. Jesus er gjennom sine spørsmål påtrengende og Peter var til slutt «bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjør og sa: «Herre du vet alt, du vet at jeg har deg kjær». Jovisst vet Jesus alt, han kjenner Peter godt og han vil sette ham på prøve. Hva vet Jesus om Peter? Han vet at han snakker for fort, med stor selvsikkerhet, da han for eksempel påstod at han kunne gi sitt liv for Jesus, at han ikke ville forlate ham, selv om alle vender seg bort fra ham. Selv om Jesus hver gang spådde: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du fornektet meg tre ganger», insisterer Peter: «om jeg skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg» (Mark 14, 31). Jesus vet at Peter kunne bekjenne ham som Guds Sønn, det som var en åpenbaring fra Faderen til ham, og straks etterpå avvise perspektivet på Jesu lidelse og død. Da ble han kalt Satan av Jesus. Peter er impulsiv, men også ambivalent. Etter Pinse, da den Hellige Ånd var gitt først til apostlene og etterpå til mange andre, inkludert hedningene, noe Peter var vitne til, var alle kristne, særlig de hedninge-kristne, ikke underkast loven. Imidlertid spiste han ikke lenger med de hedninge-kristne og trakk seg tilbake, han holdt seg unna fordi han var redd for de omskårne som ville sette hedninge-kristne under loven: Paulus som så alt i en større sammenheng, konfronterte ham like opp i ansiktet (Gal. 11-12).

Det er denne upålitelig Simon som Jesus kjenner godt, som han tross alt kaller Peter, Kefas, klippen, noe som er fast, som en kan stole på. Etter sin oppstandelse bekreftet Jesu sitt valg ved å betro ham sine får. I Lukas’ evangelium finnes det en rar passasje – det er rett før Jesu lidelse og død – Jesus sier til Peter: «Simon! Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måte svike. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre» (Luk 22, 31). Jesus spår en stor prøvelse for disiplene, antagelig Peters fornektelse, men på grunn av Jesu bønn er den ikke ubotelig, etter å ha omvendt seg, kanskje etter å ha angret uten å fortvile, kan Peter fortsette å styrke sine brødre.

Det som skjedde mellom Jesus og Peter, er god undervisning for oss, det gjelder troen. Hvis vi stoler bare på vår egen kapasitet og kompetanse, vår selvtillit og selvsikkerhet, da skal vi mislykkes og falle. Det er Jesus som kaller oss og gir oss sin styrke. Selv om vi feiler, trekker han ikke tilbake sin tillit, men setter oss på prøve hva gjelder vår virkelig kjærlighet til ham. Det er en nåde som koster, i følge et utrykk av Bonhoeffer, en nåde som engasjerer oss.

Peter har en spesiell plass i Det nye testamentet. Han er den første av apostlene, som katolikkene ofte sier, men han er ikke alene. Hans forrang er ikke en personlig ære, han er ikke bedre enn de andre, den kommer fra Jesu kall. Vårt evangelium i dag sier at hans forrang er gyldig så fremt han tjener og elsker Jesus inntil døden. I den forstand viser Peter oss veien.

Reklamer