Preken for Jesu Hjertefest 2021

juni 12, 2021

Joh 19, 31-37

Vi hører en historisk fortelling i Johannes evangeliet på denne festen. Det var en høytidelig sabbat, og derfor måtte ikke kroppene bli hengende på korset. Den grusomme måten det tok ned de som var dømt til døden på korset var ved å knuse deres ben. Da soldatene fant at Jesus allerede var død, stakk en av soldatene et spydd i side på ham, så blod og vann fløt ut, et vanlig fenomen etter døden. Soldaten trengte ikke å gjøre det, kanskje gjorde han det for å more seg, kanskje på grunn av dumhet. Han bidro uansett, uten å vite det, til at skriftenes ord skulle bli i oppfylt «Ben skal ikke knuses på ham» og «de skal se på ham som de har gjennomboret». Dette siste verset er fra profeten Sakarja (12, 10). Det er sannsynligvis Johannes selv som vitner om det, «og hans vitnesbyrd er å stole på, han vet at han sier sant».

Som ørnen, ser Johannes detaljene ovenfra, langt borte fra. Han gir faktisk ikke presise forklaringer, sier bare at disse hemmelige hendelsene oppfyller skriften.

Tradisjonen skal gi mange og rike tolkninger av senen: Kristus på korset er den nye Adam, fra hans side ble Kirken født, den nye Eva, gjennom sakramentene. Vannet viser i denne sammenhengen, dåpen og Åndens gave, og blodet til eukaristien.

Men hvordan forholder Jesu hjerte seg til dette?

Vi finner en tydelig forklaring hos Sankt Bernhard: «Det som er skjult i hans hjerte, ligger åpent i dagen gjennom hans legemets gapende sår, godhetens store mysterium». Det gapende såret er som en luke som viser inn i hans hjerte. Han utsatte seg for å bli såret, for å vise sin barmhjertighet. Han utsatte seg frivillig, ikke under tvang og overtalelse, men på grunn av kjærlighet. Ingen utrykket dette bedre enn Johannes.

Det er ikke mer vi trenger å gjøre enn å se på den som vi har gjennomboret, akkurat slik som med kobberslangen i ørkenen som ble hengt på en stake. De som så på den ble reddet.

Dette er tilsynelatende enkelt, men så ser vi at det ikke er så enkelt likevel. Noen vil ikke se, noen vil ikke løfte sine øyne mot ham. De vil ikke selv bli sårbare som ham. De vil ikke at deres hjerter skal bli knust.

«De skal se på ham de har gjennomboret». Et nytt folk er født av Guds kjærlighet, av Jesu hjerte, den ytterste åpenbaring som forandrer verden i det mon den først forandrer våre hjerter.