Om Guder og mennesker

Bild fra filmen "Om Guder og mennesker" (Filmweb)

Selv om det som skjedde i Tibhirine var lite, eller direkte ukjent i Norge, har filmen « Om mennesker og guder » vakt en viss oppsikt her. Mange av våre lutherske venner er blitt dypt grepet av filmen og det vitnesbyrd våre brødre gir helt til døden.

På en måte bidrar filmen til at man oppdager klosterlivet gjennom det som er det essensielle ved det. Vi har fått mange spørsmål i denne forbindelsen, som til og med er kommet på trykk i regionalavisen : Kjente dere brødrene ? Hvordan reagerte dere da alt dette skjedde ? Hvordan taler brødrenes vitnesbyrd til dere i dag, her i Norge :

Her gjengir vi noe av det vi har svart.

 

I Citeaux kjente vi munkene i Mariaklosteret i Tibhirine. De kom fra flere av våre klostre i Frankrike. Da de ble bortført i 1996, gjennomlevde vi en intens ventetid inntil det ble meldt at de og mange andre hadde lidd en tragisk død. Disse brødrenes vitnesbyrd inntil døden, og deres skrifter, har hatt stor innflytelse – særlig når det gjelder vennskapelig kontakt med muslimer – fram til den filmen dere nå har sett. Filmen har vakt svært stor oppmerksomhet i Frankrike.

 

I 1999 ble det gjort et forsøk på å gjenopprette cistercienserklosteret i Tibhirine. Bror Jean-Claude de Metz, vår økonom i Citeaux, ble bedt om å lede en liten gruppe munker fra flere land, som skulle reise tilbake til Algerie. Abbeden og vårt fellesskap i Citeaux godkjente at bror Jean-Claude kunne reise, noe som ikke var enkelt med tanke på hans oppgaver i Citeaux. Det viste seg at forsøket var prematurt og ikke kunne lykkes. Bror Jean-Claude ble dypt merket av denne erfaringen.

 

Siden har vi i Citeaux vært svært opptatt av alt som gjelder den åndelige arven etter de syv munkene i Tibhirine. Selv om Norge ikke er Algerie, inspirerer munkene i Tibhirine oss. Disse brødrene visste at deres klosterfellesskap ikke kunne vokse i de muslimske omgivelsene der de bodde. Derfor var det sentrale i deres liv bønnen, å leve ut sin tro i et muslimsk miljø og å omgås sine naboer.

 

Det er først og fremst dette også vi søker å gjøre. Norge er et land der kristendommen har dype røtter, men hvor det på grunn av reformasjonen ikke lenger finnes en bred klostertradisjon. Selv om det kanskje vil ta tid før vi vil se nye norske munker, tenker vi i mellomtiden at vårt nærvær her er viktig som et uttrykk for kristen tro, slik det var det for våre brødre i Tibhirine. Her stanser imidlertid sammenligningen, siden vi lever under svært mye enklere forhold enn de gjorde.

Advertisements

%d bloggers like this: