Om Hellig Olav

Olsok ble feiret på et spesielt tidspunkt i år: på dagen en uke etter de tragiske hendelsene i Oslo. Befolkningen er i sjokk fremdeles. Fra regjeringsmedlemmer til de mest ukjente mennesker har nordmenn mangedoblet tegnene på vennskap, samhørighet og medlidenhet både med de overlevende og ofrenes familier som kom fra alle kanter av landet. I Oslo, Trondheim, Bergen, Levanger … var det små oppsatser av lys og blomster på bakken som vitnet om den smerten som hele folket tok del i. Kirkene utgjorde et viktig møtested der man kunne finne både stillhet, trøst og et lyttende øre. Vi selv tar del i våre venners smerte gjennom våre bønner sammen med et lidende folk.

 Tradisjonelt er feiringen av Olavsfestdagen en anledning til økumenisk samvær. Det er det særlig for katolikkene, som får feire messe i Trondheims lutherske domkirke, over det sted som var Hellig Olavs grav. I år hadde den katolske biskopen av Oslo, Bernt Eidsvik, og den lutherske biskopen av Trondheim, Tor Singsaas, invitert Kardinal Kurt Koch, president for Det pavelige råd for kristen enhet til feiringen. Den ble ledet av kardinalen sammen med de katolske biskopene i Norge, den pavelige nuntius for Skandinavia og Trondheims lutherske biskop.

 Kardinalen minnet om Hellig Olavs betydning som vikingkongen som brakte kristentroen til sitt folk. Han forbant det med dagens utfordringer som ligger i den nye evangelisering. ”Evangeliet kan ikke forkynnes på samme måte som på Hellig Olavs tid; i dag må vi dele denne arven med våre medmennesker,” sa han, og siterte Madeleine Delbrel: ”En kirke som ikke formidler budskapet, lever ikke opp til sin misjon”. Og han avsluttet: ”Bare troende hvis hjerte er berørt av Gud og hvis intelligens er opplyst av ham, kan røre ved andre menneskers hjerter.”

 Dage etter reiste kardinalen, ledsaget av nuntius og den katolske biskopen av Oslo rundt i Trøndelag, og stoppet blant annet på Tautra og på Munkeby. I løpet av samtalen uttrykte kardinalen sin begeistring: ”Jeg har alltid med glede lagt merke til at en kommunitet som tar sjanser med troen i ryggen, blir velsignet av Gud, det er helt sikkert.” Kardinalen minnet også om betydningen av åndelig økumenisme: ”I løpet av et liv i samvær med kristne fra andre trossamfunn og med bønn for kirkens enhet, blir enheten vevet sammen litt etter litt.” Og han siterte Charles Péguy: ”Tålmodighet er håpets lillesøster!”

 

Søndagen etter Olsok fant det sted en annen viktig feiring på Stiklestad, stedet for helgenkongens martyrium. Vanligvis er det en prosesjon før feiringen av messen i det lille katolske kapellet som ble bygd i 1930 (ved 900års jubileet for Hellig Olavs død). Et lite kapell: det er egentlig riktigere å tale om en friluftsmesse, avhengig av værets velvilje. Men klimaet mellom de kristne fra de to trossamfunnene er slik at den katolske menigheten i år, søndag 31 juli, ble innbudt til å feire messe i den lutherske kirken på Stiklestad, det vil si den første feiring av den hellige messe på dette stedet siden reformasjonen.

Er det en frukt av tålmodighet levd i håp? Vi vil ikke forsøke å bekrefte det her og nå. Det er uten tvil en frukt av den åndelige økumenisme som viser seg i praksis gjennom det gode forholdet mellom protestanter og katolikker i Norge.

Reklamer

%d bloggers like this: