Første skritt i et stort eventyr: Sankt Bernards ankomst til klosteret Citeaux

For 900 år siden valgte Bernard av Fontaines, en ung adelsmann fra Burgund, å tre inn i klosteret Citeaux.

Den unge kommuniteten var grunnlagt femten år tidligere av en gruppe munker som var samlet rundt Robert de Molesmes. De ønsket å leve etter Sankt Benedikts regel i all sin renhet. Den lille gruppen ble ikke spart for prøvelser, men de første nedtegnelsene om grunnleggingen forteller at ”de brant av iver” etter å formidle den skatten de hadde funnet til sine etterfølgere.

Innenfor denne rammen skulle Bernards inntreden i Citeaux, ledsaget av tretti slektninger og venner, komme til å gjøre det mulig for cistercienserordenen å spire og gro og vokse ut over Europa helt til Skandinavia. Ved å kalle og lede Bernard til Citeaux, skapte Gud noe som var atskillig større enn murene rundt klosteret: det han plantet skulle vise seg å bli usedvanlig fruktbart både i Kirken og verden i hans tid.

Det er denne evangeliske gløden som har fulgt oss hit til Norge. Den bønnen vi deler med dere her er en del av dette troseventyret.

  Gode og miskunnsrike Far : Da de grunnla Det nye klosteret fulgte våre fedre den fattige Kristus ut i ørkenen. Slik etterlevde de evangeliet og fant tilbake til Sankt Benedikts Regel slik den opprinnelig var.  

Du viste Bernard fra Fontaine hvordan han skulle gjøre dette nye liv tillokkende og tiltrekkende i Den hellige ånds glede.  

Gi oss i dag å følge dem gjennom et kraftfylt liv i fredens, enhetens, ydmykhetens ånd, og fremfor alt med den kjærlighet som overgår alle gaver – for at vår tids menn og kvinner kan bli kalt til klosterliv etter evangeliets anvisning og i kirkens misjonsoppdrag, for en verden som har glemt Deg. 

Herre, husk Cîteaux, dit Bernard dro med sine ledsagere, for at brødrene som lever på dette sted fortsatt kan bli båret av den fruktbare begeistring fra pionertiden. 

Herre, husk Clairvaux der Bernard grunnla et stort abbedi og på nytt skapte et lysets sted. Husk alle som lever med cisterciensernes nådegave.   

Husk alle cisterciensernes fellesskap, de som eldes og de som vokser frem ved jordens ender – i nord, syd, øst og vest. Hjelp dem i prøvelse så de ikke mister motet, men vender seg til henne som Bernard kalte Havets stjerne. 

Hellige Far, fra deg har vi allerede mottatt så mye, gi oss fortsatt din velsignelse slik at våre kommuniteter kan vokse i antall, men fremfor alt i nåde og visdom, til din ære. Du som er velsignet fra evighet og til evighet. Amen.

Reklamer