På vei til Nordkapp

Det ser ut til at alt går rette veien i livet for Mattias. Han har venner, han gjør det bra på universitetet, og har muligheten til en god karriere foran seg. Er alt bra? Det er bare på utsiden, for plutselig synes han at alt er tomt og gledesløst. Han forlater Berlin og tar første fly til Oslo med telt og litt klær i ryggsekken. Ikke telefon, ikke pc, litt penger. Målet er Nordkapp. Hvorfor? Ikke for å være turist. For å reise til ”verdens ende”, som er som å ’reise til verdens ende’ i seg selv, i håp om å finne en mening, et svar?

En tirsdag ettermiddag på Munkeby tar jeg imot Gérard, en franskmann fra Alpene, som er halve året i Norge. Han arbeider på en golfbane, og gjør litt hagearbeid her og der. Han besøker oss omtrent en gang i året. Når han er på gjennomreise, liker han å komme innom og ”diskutere ost” med de franske munkene. Denne gangen ventet vi ham ikke. Mens han var innom en bensinstasjon, møtte han en ung tysker som hadde tenkt å haike nordover. De reiser videre sammen, og Gérard foreslår at de tar en sving innom Munkeby. Når de kommer, sier han: ”Jeg har med meg en reisende, eller kanskje heller en pilegrim. Vel, dere får se … jeg tror han liker å diskutere.”

Mattias setter sekken sin i skuret like ved klosteret, der pilegrimene på vei til Sankt Olav pleier å stoppe. Han er med i tidebønnen sammen med oss, og vi prater sammen en stund. I stedet for å dra videre dagen etter, bestemmer han seg for å være hele dagen på Munkeby, med tidebønnene og stillheten i kapellet.

Om vinteren har vi sjelden besøk i vår ”lille ørken”. Kanskje de til gjengjeld har større betydning. Mens Mattias fortsetter nordover, får hans besøk meg til å tenke: Han kunne ha fått sittet på med mange biler på den bensinstasjonen, men likevel er den første han møter nettopp et menneske som kjenner klosteret. Her kan man se et tilfeldig sammentreff av omstendigheter … Men påskelyset tillater en å se lenger; gjennom våre møter kan man gjette noe som likner skjebnens spill, et tegn på et nærvær. Jeg tar det imot som en gave.