Maria er kommet tilbake til Mære

SONY DSC

Mære kirke fra 1200-tallet ligger en halvtime fra oss, ikke langt unna Steinkjer. Den er bygget på en høyde som dominerer landskapet og utsikten er vakker. Søndag 8. september opprant med vakkert vær, og vi var invitert av våre lutherske venner, for å feire Marias fødselsdag. En gammel madonnastatue fra 1200-tallet sto i denne kirken, men den befinner seg nå i Videnskapsselskapets samlinger i Trondheim. Man hadde villet lage en kopi. Originalen ble malt og overmalt i århundrenes løp, og kopien viser nå de opprinnelige og levende fargene, og store partier belagt med bladgull. Nordmenn er glad i sterke farger – også i kirkene, der trearbeider er fargerike  – det må være for å balansere de lange mørkeperiodene. Jomfruen som har krone og holder Jesusbarnet på sitt kne, er omkring halvannen meter høy. Størsteparten av statuen er skåret ut av ett stykke lindetre.

Våre protestantiske venner hadde i god tid invitert oss til å feire at madonnastatuen  kom tilbake til kirken deres. I gudstjenesten som vi deltok på hadde Maria bred plass, ikke minst på grunnlag av Magnificat. Det er naturligvis Kristus som er den sentrale, men Maria har naturlig sin plass i frelsesverket.  Hun blir sett fra sin menneskelige side. Tor Singsås, luthersk biskop i Nidaros, var blant dem som kom for å feire Marias fødselsdag som falt på nettopp denne dagen, og man gjorde det som en familiebegivenhet. I prekenen la han vekt på at uten Marias ja, ville frelsesverket ikke blitt realisert, og at Gud aldri  påtvinger mennesket et svar. Jeg fikk følelse av å høre lovsangen i sankt Bernards prekener om Jomfruen. Til slutt søkte han til henne for å finne veiledning videre.

Mariastatuen synes å ha blikket festet langt borte, og hun har et fredelig smil, som om hun godtok alt det som skjedde.

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe og god mat på landbruksskolen like ved.

Dit kom det mange, og en rekke bidrag fortalte om den lange prosessen som lå bak kopieringen og ferdiggjøringen av statuen – for det hadde vært arbeids-krevende fra starten av. Selv om ikke alle som hadde bidratt nødvendigvis går så ofte i kirken, ga de alle uttrykk for glede over at Maria var vendt tilbake til Mære. Det var som om de gjennom helt konkret arbeid, energi og offervilje hadde fått øynene opp for henne.

Finn Wagle, den forrige biskopen i Nidaros, fant de riktige ordene : Statuen er ikke bare en kopi, dette er en Maria nummer to. Han snakket om den felles og sterke opplevelsen av et bånd mellom himmel og jord, takket være Maria. Dagens biskop tok ordet igjen, og snakket om hvordan Marias indre skjønnhet gir seg ytre uttrykk. Han sa at selv om det kan være skjult, er det noe av denne skjønnhet i alle mennesker – det er en Guds gave, og våre blikk bør gjenkjenne denne skjønnheten hos andre.

Vår venn Karl Gervin snakket om Jomfruen i kirkens tradisjon, der hun er den nye Eva, ved siden av den nye Adam. I motsetning til det man ofte mener,  glemte ikke reformatorene hennes rolle fullstendig, og i sin kommentar til Magnificat skriver jo Luther at vi ikke skal slutte å lovprise henne. Mens han snakket, la jeg merke til hvordan forsamlingen lyttet svært oppmerksomt til disse uventede ordene.

I alt dette var det et mangfold og en rikdom av tro og menneskelighet.

Noe er i ferd med å skje og komme til uttrykk, noe overveldende. Vi er vitner til forbausende ting, og Maria er utvilsomt der av en grunn.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: