Vårrengjøring og Olsokfeiring i ruinene på Munkeby

Dugnad i kloster-ruinene.21. mai 2014. Georg Lindahl og Solfrid Granaune. DSC_0802

 

I slutten av mai fant vi en litt spesiell innbydelse i postkassen vår. Hvert år inviterer den gruppen som har ansvaret for vedlikehold og stell av ruinene på Munkeby (det gamle klosteret fra tolvhundretallet) innbyggerne i strøket til årlig dugnad. I ruinene etter det gamle klosteret er det først og fremst å rydde opp i omgivelsene rundt den gamle kirken: rake sammen gammelt løv fra i fjor, beskjære trær, rydde opp på adkomstveiene, sette opp nye benker. I år var det bror Bruno og bror Arnaud som stilte opp fra oss. Da vi kom dit var alle i full sving allerede, og Inger på 86 år, som har hatt ansvar for dugnaden i mange år, tok i mot oss med et stort smil.

Vi raket løv og ryddet langs kirkemurene. Med god stemning og godt samarbeid gikk arbeidet unna. Da vi var ferdig samlet vi oss rundt bordene. En sang som alle kan utenat marker begynnelsen på del to av dugnaden: etter arbeidet, spiser vi sammen. Vi delte medbrakt med hverandre: kaffe fra en, kaker fra en annen, for ikke å glemme vafler med krem og syltetøy! Det var en fin anledning til å komme sammen for å dele og glede seg over de enkle tingene i livet.

dugnad7

I slutten av juli, på den søndagen som faller nærmest Olsok, hadde vi en liturgisk feiring ved de gamle klosterruinene på Munkeby. Vi hadde vært med i pontifikalmessen i kirken på Stiklestad om ettermiddagen. Om kvelden samlet vi oss ved ruinene for å feire en enkel liturgi i friluft. Hver og en kom med sin (pliant?) og stilte opp rundt alteret foran et stort bjerkekors.

Det ringte i en klokke, og seremonien begynte. En gruppe musikere (fele og fløyte) var et festlig innslag og hver og en stemte i sangene. To spebarn ble døpt: Stein Haavard og Mathea Oline. Vi la særskilt merke til de vakre bunadene som flere hadde på seg for anledningen. I prekenen snakket presten om hellighet, den hellighet vi alle er kalt til, og han nevnte blant andre både Frans av Assisi og Hellig Olav. Etter at seremonien var over, var alle invitert på kaffe og kaker. Vi møtte noen av naboene våre og vekslet noen ord. Vi følte at de var glade over å treffe oss, og vi over å treffe dem!

Både dugnaden og denne religiøse seremonien viser at det alltid er liv på dette stedet. De gamle steinene blir levende steiner igjen, takket være troen og gavmildheten hos alle disse menneskene, som både gir og gir seg selv for Munkeby. Ved dem og med dem oppdager vi på ny hvor vakkert dette stedet er, som ble valgt av våre fedre for mer enn 800 år siden, et sted som er valgt av Gud for dem som elsker ham.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: