Preken for Herrens dåp 2016

«Folket gikk i forventning og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var messias».

La oss se nærmere på dette folket som vandrer omkring og venter på noe. De bestemmer seg for å dra til Johannes i Jordansdalen. De er forberedt på å høre  krevende ord som kaller dem til omvendelsen. De er mange de er ulike – Rike mennesker kalt til å dele sitt gods med de andre, tollere som ikke burde kreve mer enn de hadde rett til. Soldater som måtte ikke bruke vold, fariseere og Saddukeere som utga seg for være rettferdige.

Alle disse mennesker visste på forhånd at ved å komme til Johannes ville de få høre hårde og krevende ord og ikke særlig hyggelige, som for eksempel: Ormeyngel!. Men likevel kom de til Johannes. Selv kong Herodes da han hørte ham, ble urolig og rådvill, men likevel likte å høre ham.

Folkene som kom til Johannes var mennesker av all slag. De fleste av dem hadde gått seg vill, og var langt fra å være perfekte, men uansett burde vi lære av denne folkemengden. Og hvorfor det? Det er fordi de gikk i forventning, en forventning nok stor til å få dem til å komme til Johannes. Deres leting var slett ikke religiøse rutine av den typen man utfører og så er ferdig med. Religiøse rutiner forandrer ingenting i livet. Nei de var klare til å ta imot det som kunne ha konsekvenser i deres liv, som kunne forstyrre deres liv. Salig er dette folket som godtok å bli foruroliget av Guds Ord, å bli refset av det, som ville være lydig, koste hva det koste ville!  For disse menneskene fikk en ny sjanse til å komme tilbake til Gud og forsonet. De fikk mulighet til å begynne et nytt liv som fører til stor glede, denne glede som julenatten og krybben forteller om, med glede for gjeterne som var fattige og glede for vismennene som var rike.

Og plutselig sto Jesus blant dem, han kom for å la seg døpe, og det virker så rart fordi han ikke trengte å bli renset, han trengte ikke omvendelse. Johannes selv ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å døpes av deg og så kommer du til med!». Johannes vegrer seg, men Jesus sto på sitt målbevisst: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet». Dette rettferdighet som er knyttet til barmhjertighet, det antyder for Jesus å være sammen med et ikke perfekt folk som trenger omvendelse, Jesus tar over seg skjebnen hans. Jesus solidariserte seg med folket ved å la seg døpe av Johannes. Det er ikke tilfeldig at denne solidariteten med folket ytrer seg så sterkt og samtidig at Jesus anerkjennes som Messias, Guds sønn- slik det lød fra himmelen: «Du er min sønn, den elskede: I deg har jeg behag i». Det betyr at i Jesus har Gud nærmet seg oss og at vi da kan nærme oss ham uten frykt.

Brødre! i dette året som ligger foran oss, og som særlig er viet til barmhjertighet, får evangeliet om Jesus dåp en spesiell mening. Vi er medlemmer av Guds folk- med sine svakheter og synder- som Guds Ord gir en oppfordring i dag. Hvorfor skulle vi frykte, når det i Kristus ikke er så vanskelig å forandre vårt liv? Gud tar imot oss som vi er og lover oss ett nytt liv. Vi står på samme nivå. Det finnes ikke grunn til å fordømme hverandre men til å gå sammen på barmhjertighets veien.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: