Preken for 2. alminnelig søndag 2016

Joh 2, 1-12                                                                     

«Kvinne hva har du med mitt å gjøre?» det vil si: hvorfor blander du deg i ?

Det er Jesus som snakker med hans mor Maria på denne måten, så rart, så besynderlig!

Det var ikke uhøflig i Jesus kultur å kalle hans mor Maria, kvinne, men likevel!

Det er ikke den første gang at det finnes slike overraskende ord på Jesu lepper. For eksempel da han var tolv år gammel, forble Jesus i tempel uten at hans foreldrene visste det, da de fant ham etter tre dager med leting, sa mora med god grunner: «Din far og jeg ha lett etter deg og vært så engstelige!», og Jesus svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min fars hus?», «men de skjønte ikke hva han mente med dette» (Lk 2, 48-49).

Det er interessant å se hvordan Maria reagerte: Hun mumler eller kjefter ikke, som kanskje noen av mødre i denne forsamlingen kunne ha gjort. Nei, som det står skrevet: Hun gjemte alt dette i sitt hjerte. Og i vår evangelium i dag står det skrevet at hun sa til tjenere: «Det han sier dere, skal dere gjøre». Som en troende kvinne som ikke skjønner alt, Maria er åpen mot hva som kan skje, hun satte sin lit til sin sønn, hun viste at han var annerledes.

Sønnen hennes nemlig er unik, vanligvis for foreldrene er deres barna unike, men i Jesus tilfelle er det spesielt. Han er et unik forhold med den som han kaller sin Far. Allerede da han døptes av Johannes, hørtes det en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i»

Jesus den elskede Sønn gjorde sitt første tegn i Kana, Jesus «åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham». Der var det et bryllup, hva slags bryllup var det? Vanligvis glede er med bryllup, men denne gang gleden var ikke fullkommen, vinen manglet. I alle våre menneskelige gleder som er gode, mangler noe. Ved å forvandle vann til vin, brakte Jesus en ny glede. Allerede profeten Jesaia kunngjorde et nytt bryllup der Herren viste sin Kjærlighet til Sion. «Som en ung man tar en jomfru til ekte slik din skaper ekte deg», hørte vi i første lesningen. Bryllupet med stort måltid på Sionfjellet er med finne retter og god vin og er et tegn på salighet for alle til tidens ende. Jesus Guds Sønn fullfører hva profeten Jesaïa sa på forhånd. Den salvede, messias, gir med dette tegnet i Kana, en retning og en mening til sitt nye folk, og vi er hans folk.

 

Hvordan kan vi bli hans folk? Da må vi ikke glemme Maria, hun er til stede og hun gjør akkurat det hun må gjøre, bare ved å si noen få ord: «Det han sier dere, skal dere gjøre». Disse ordene er viktige for oss, Maria sier det til oss også. I dag skal vi gjøre hva Jesus sier, særlig i evangeliet: Han ber oss om å tjene, å fylle krukker med vann, i vårt daglig liv er ofte vårt arbeid ydmykt. Men hvis vi gjør det med kjærlighet, selv om det er bitte små ting, forvandler Jesus vårt vann til vin, uten at vi kan vite hvordan. Som brødet og vinen, frukt av jorden, av vintreet og av menneskers arbeid, blir for oss livsens brød og frelsens kalk. Allerede forberedes det nye bryllup i hemmelighet, i troen kjenner vi allerede hans glede.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: