Preken for Kristi Himmelfart 2016

Lk 24, 46-53
Lukas evangelium som vi har hørt utvikler seg på en harmonisk måte.  Der finnes det et idealistisk program for et prefekt kristent liv med Guds ord gitt for å forklare Jesu mysterium, (alt som var skrevet i Moseloven, profetene og salmene), oppdraget om å forkynne evangeliet for alle folkeslag, med sending fra himmelen av den som Faderen hadde lovet, nemlig den Hellige Ånd. Disiplene får alt de trenger ved siste velsignelse fra Jesus med løftede hender i det han blir tatt opp til himmelen. Da går disiplene tilbake til Jerusalem i stor glede og stadig lovpriste de Gud i templet. Det er allerede som en idealistisk kirke med glede i felles bønn. Jesus er borte men det er ikke et problem, disiplene lever i en slags trygghet.
Men vi hørte i første lesningen fra begynnelsen av Apostlenes gjerninger, en annen variant: disiplene forstod ikke hva som skjedde da Jesus ble tatt opp til himmelen: «De stod ennå og stirret mot himmelen etter ham»; de er rådville. De trenger å få en forklaring: «Hvorfor står dere her og ser opp mot himmelen, Galileere?». Som om det sies: Det finnes ikke lenger noe å se, kom dere av gårde, gå videre!
Lukas som har skrevet både evangeliet sitt og Apostlenes Gjerninger viser oss to sider av vårt kristne liv som er knyttet til Jesus. Jesus steg nemlig ned og tok på seg det som tilhørte oss, som var menneskelig, han steg opp til himmelen og det betyr at vi er ikke helt og fult bare på jorden. Jesus er ikke lenger med oss, men han er ikke fraværende. Vi opplever alltid disse to sider: Når vi lever sammen i glede som gir tro, men og når vi opplever at Jesus er borte fra oss, som om vi ikke visste hvor han var, som om vi forlates uten støtte. Men dette er ikke en forutbestemt skjebne, Jesus irettesetter sine disipler, og det er også siktet til oss: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro». Alt er allerede gitt oss.
Vi kan grunne på disse fantastiske ord fra Paulus i brevet til Kolosserne.
«Er dere da reist opp med Kristus, så søk dere det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd: La sinnet deres være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud… kled dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bildet og lære ham å kjenne».
Det er så lett å se ned på jorden som om det ikke finnes noe annet. La oss løfte våre øyne uten rådvillhet mot himmelen hvor Jesus sitter. Hvis vårt liv er knyttet til ham, er det ikke bare jordisk men allerede fornyet og det begynner nå.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: