Preken for den 14. alminnelige søndag

Luk 10-12.17-20
«Gled dere ikke over at åndene adlyder dere, men gled dere over at dere at fått navnene skrevet i himmelen». Likevel tar Jesus del i sine disiplers glede. Det er nemlig påfallende å være vitner til Satans nederlag, uttrykt gjennom et sterkt bilde: «Jeg så Satan falle fra himmelen som et lyn». Det ondet kan ikke motstå den makt som Jesus har overført til sine disipler.

Det er godt at frelsen viser seg på en så effektiv måte. Men det finnes også en fristelse, en stor risiko. Det er å tilegne seg denne makten. Alltid stod Jesus imot denne fristelsen, for eksempel de forsøkte å gjøre ham konge. Åndelig makt er farlig, kanskje mer enn alle andre menneskelige eller jordiske makter, den førte noen ganger til frafall. Kirkens historie viser nok at dette ondet ikke alltid var unngått.
Bildet av Satan som faller fra himmelen som et lyn, viser hva skal skje til slutt. Seieren er sikker men nå gjenstår kampen gjennom korset.

Vi vet at materiell, menneskelig, jordisk suksess ikke er nødvendigvis et tegn på Guds velsignelse, men den åndelige suksess er ikke mer et tegn på velsignelse. Og det er vanskelig å forstå: Er ikke mirakler et tydelig tegn av Guds nærvær? Jesus ord er imidlertid helt klart i Matteus evangeliet, for eksempel: «Mange skal komme til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, og har gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg dere som gjør urett» Det er nyttig å høre denne passasjen.

Vi har hørt om Snåsa mannen at han var lei av de store gaver han fikk siden sin yngste alder, og som gjorde ham forskjellig, han ønsket det ikke. Han anerkjente at de enestående evner han fikk, ikke kom fra ham, ikke var for ham selv men for andres gode. Vi kan få også gaver som er ikke så usedvanlige, for eksempel når vi blir flere i tall i kriken, i menigheter, i kommuniteter med kreativitet, når vi gjør mange ting. Det er ikke for oss, det er ikke på grunn av oss. Vi kan glede oss og takke Gud for det. Men fristelsen til å briske seg er alltid til stede. Ydmykhet er helt nødvendig og noen ganger ydmykelse.

La oss feste vårt blikk i troen på det ytterste mål. Kristi seier som blir også vår seier hvis vi følger ham på hans vei i en kjærlighet som gir liv omkring seg og som aksepterer fornedrelse med ham.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: