Preken for 2. Adventssøndag A

Matt 3, 1-12

Da jeg leste dette evangeliet fra Matteus, tenkte jeg på vår kjære pater Olav. Han skrev en gang en utfordrende artikkel. Temaet var at kirken var mer for kvinner enn for menn. Der snakkes det mer om den milde Guds lam enn om den brølende løven av Juda. Derfor, ifølge Pater Olav, føler menn seg utilpass i kirken.

Det er ikke tilfellet når vi hører de skarpe ord av Johannes i evangeliet, vi kan heller tenke at han var  i slekt med Vikingene. For eksempel: «Orme yngel! Hvem har lært dere hvordan skal dere unnslippe den kommende vredesdom?» og enda bedre «Øksen ligger allerede ved roten av trærne, hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd og kastet på ilden». Og det ser ut til at den som Johannes forkynner og som kommer er i kjølvannet: «Han har kasteskuffen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner». Etter barmhjertighets år virker disse ord som en kald dusj. Eller kanskje de som vil ha en strengere mannlig kirke er fornøyde.

 

Evangeliene viser riktignok forskjellen mellom Johannes og Jesus. For eksempel: «Johannes kom; han verken spiste eller drakk og folk sier: Han er besatt. Menneskesønnen (Jesus) kom; Han både spiser og drikker, venn av tollere og syndere!» (Mat 11, 18-19). Johannes ser strengere ut enn Jesus som viser barmhjertighet mot syndere. Så enkelt er det ikke: Jesus kan også være streng. Hør: «Om ditt høyre øyne lokker deg til synd, så rive det ut og kast det fra deg … Om din høyre hånd lokker deg til synd, så hugg den av og kast den fra deg!».

Hva vi kan konkludere fra dette er at det alltid er vanskelig å finne den riktig balanse mellom barmhjertighet og rettferdighet, mellom kjærlighet og sannhet. Men vi må ikke bli mismodige ovenfor en så stor vanskelighet.

 

I vårt evangelium finnes det nemlig en åpning gitt av Johannes selv som snakker om Jesus: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, … han skal døpe dere med Hellige Ånd og ild». Jesus som er «kulere» (i anførselstegn) enn Johannes, er likevel sterkere enn ham.

 

Det er et løfte som Johannes kunngjør angående Jesus, den Hellige Ånd skal gis som ild i en ny dåp: det er ferming for å bli styrket, forsterket. Ilden det gjelder i denne dåpen hverken brenner opp eller ødelegge, men et tegn på kjærlighet. Som navnet dens viser, kjærligheten er kjærlig, full av ømhet, imidlertid ikke svak men sterk, sterkere enn døden, den varer i evighet sier Paulus.

 

I en kirke som er både kvinnelig og mannlig, støtter de sterke de svake uten å fornedre eller fordømme dem, der barmhjertigheten hjelper til å vokse uten løshet, kaller kanskje til en krevende omvendelse som fører til frihet i sannhet. Der ilden fra den Hellige Ånd virker, finnes der dette subtile blandingsforholdet  med lammet og løven. Den som Johannes lovte med Jesu ankomst. Det er vårt håp og vår glede i denne adventstida.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: