Preken for Midtnattsmesse 2016

Luk 2, 1-14

Vi hørte hva profeten Jesaja forutsa: «Det folket som vandrer i mørket får se et stort lys, over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjør gleden stor.» Dette forstår vi godt i Norge: I den mørke årstiden trenger vi virkelig lys. Riktig gamle dager var ikke minst preget av usikkerhet i denne delen av året, for folk var redde for at onde krefter kunne stille seg i veien for at lyset vendte tilbake.
I dag forteller vitenskapen at planeter beveger seg stabilt i millioner av år. Men mennesket er skrøpelig, selv om vi ikke liker å se det i øynene. Mot store katastrofer føler vi oss maktesløse. Når det gjelder fremtiden er vi engstelige for oppvarmingen av kloden. Hvis vi er ærlige, lengter vi etter et lys som varer evig.

 

Budskapet julenatt er at dette andre lyset som vi lengter etter kommer fra et lite, fattig og ukjent barn, som ble født for mer enn to tusen år siden, og slik at «Herrens herlighet» lyste om gjeterne: Dette lyset som viste seg for dem er kommet til oss gjennom evangeliet som er overbrakt fra generasjon til generasjon. Nå skinner lyset for oss og kaller oss å leve bedre i sannhet og rettferdighet – og særlig gjennom kjærlighet mot andre, ikke minst gjennom omsorg mot dem som er mest sårbare, skrøpelige, og forskjellige, uten at vi trekker oss inn i oss selv. Det lys som ble tent for lenge siden skinner fremdeles for oss. Skriften minner om at dette Guds lys har en dobbelt egenskap: For det første skaper det liv og viser vei mens vi er på vandring gjennom mørket – men for det andre avslører det hva vi har hatt fore i dette mørket og hvor vi har tatt feil av veien.

 

Så forteller Lukasevangeliet at Jesus ble født på keiser Augustus’ tid. Historikerne sier at Augustus ble ansett som en frelser som kunne bringe fred til hele verden. I dag vet vi at ingen statsmann eller politiker kan bringe fred på jorden. Det var kriger på Jesu tid, men det er enda mer krig i dag. Hvem kan bringe oss fred? Et barn svarer profeten Jesaja, og fortsetter: «Hver støvel som trampet i strids gny, og hver kappe som skal brennes opp og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt». Et av navnene Jesaja gir Jesus er fredsfyrste, og julenatt sang engleskaren: «Ære være Gud idet høye! Og fred på jorden».

Vår verden trenger fred, og fredsfyrsten kan lære oss å finne fred ved å jage ut av dem all følelse av hat, misunnelse, og hevnlyst. Det er vårt bidrag til fred.
Skriften minner også om at Guds fred overgår vår forstand. Det dreier seg ikke om fred og ro, for Guds fred er der Guds vilje skjer. I Bibelen er fred på et vis mer et verb enn et substantiv – og Bibelen sier ikke at de fredelige er salige, men de som skaper fred på en effektiv måte.

 

Cæsær Augustus befalte at hele verden skulle innskrives i manntall; «Hele verden» skrev Lukas. Historikerne sier at dette var første gang i menneskehetens historie at det dukker opp en slags globalisering. Gud valgte det riktige tidspunktet for å sende sin sønn til verden, fordi det var denne globaliseringen i romerriket som ga mulighet for at evangeliet kunne spre seg overalt, og i århundrene som fulgte nådde det helt nord, nord til Norge.

 

Det som begynner med Jesu fødsel er en enestående begivenhet.  Den bringer en skatt med seg –  en skatt med lys, fred, og tro. Hvorfor glemmer vi det i våre vestlige land? Når julen feires er det som kommer først å være sammen med familie eller venner, å dele gaver, å spise god mat. Det er selv følgelig bra, men årsaken til det må ikke glemmes. Å være sammen her og nå, i dette kapellet, hjelper oss til å ikke glemme denne årsaken – den som er kunngjort for oss gjennom Guds ord, gjennom evangeliet. Denne natten byr Gud oss enda en gang gjennom sin sønn en skatt med lys, med fred, en skatt som kan bli virksom i våre liv. Da kan vi oppleve også den glede som fylte gjeternes hjerter, en glede som ikke tar slutt med avslutningen på julefeiring om noen dager, men en glede som består i våre hjerter.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: