Preken for Herrens dåp 2017

Mt 3, 13-17

 Historien til de vismennene, Jesu dåpen og bryllupet i Kana, avgjør tre åpenbaringer av Jesu identitet, av hans misjon, av hans herlighet. Disse tre fortellinger med sine sterke symboler kan se ut mystiske eller til og med mytiske. Det er faktisk vanskelig å finne en historisk grunn til disse historier og i vår moderne mentalitet med sine fordømmelser, alt det som ikke er helt historisk er nedsatt eller forsømmet. Imidlertid finnes det noen historiske grunner; for eksempel forskjellige kilde fra moderne astronomer viser at en samstilling av Jupiter og Saturn i fiskenes tegn skjedde i 7-6 fr Kristus som i dag blir regnet for å være det sannsynligvis tidspunkt for Jesu fødsel. Vi får der en tilstrekkelig forklaring på Bethlehems stjernen.

Angående Jesu dåpen, eksegeter viser at Johannes reaksjon da Jesus kom til ham for å bli døpt: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?», er et bevis at det fantes en forlegenhet i første kristne menigheter i forhold til Jesu dåpen av Johannes som underforstod at Jesus kastet seg under Johannes. Når sjenerende fortellinger er forbeholdt er det vanligvis et tegn på historisk grunn. Jesu dåp var ikke bare en forestilling.

Men i tilfellet er Jesu svaret til Johannes den viktigste: «La det skje, for slik skal vi oppfylle hele Guds lov» eller bedre: «Dette må vi gjøre for å oppfylle hele rettferdighet». Vi kunne oversette: For å oppfylle Guds vilje. Men hva er Guds vilje i dette tilfellet? En solidaritet av Jesus med synderne som trenger å renses ved dåpen. Etter en patristisk tolkning, vannet selv må renses fordi i sine dybder bor onde vesener. Jesu kjødet rører det, og således helliger det, renser det. Noe som er både fysisk, materiell men også mystisk, hellig, som i det sakramentale struktur.

Med vismennene ser vi med stjernen at Kosmoset peker på Kristus. I dåpen ser vi at det er skapningen med sine elementer som rører ham og bli forvandlet. Vi stiger opp fra bunnen i dype vann, til det høyeste med himmelen, på veien finnes det den Hellige Ånd som en due som svever over Jesus. Det gjorde han over opprinnelige vannet i skapningens tida. Ved den renselse av vannet i dåpen gjennom den Hellige Ånd, reise seg en ny skapning.  Vi forsetter å stige opp og da når vi til himmelen som åpner seg for å la Faderen gripe inn ved å utpeke sin sønn «som har all sin yndest».

I de århundrer før Jesus, var det en fornemmelse at himmelen var steng, at Gud ikke mer var til stedet at han ikke talte mer. Skriket fra Jesaja vitner om det: «Å om du ville kløve himmelen os stige ned!» (63, 19). Ved Jesu dåpen er gitt svaret til Jesajas skriket.

Det er ikke nødvendig å forlenge mye. Gjennom en overfladisk lesning av de tre åpenbaringer av Jesus som kan ansees mystiske og mytiske med få historiker grunner, kan det antas at de ikke har mye å si til oss og at det er vanskelig til å tilegne seg dem. En dypere meditasjonen eller kontemplasjonen viser noe helt og holdent annerledes, en utrolig rikdom. Vi ser hvem er Jesus, Messias, Guds sønn, fattig frelseren til syndere ved å påta seg deres skjebne, men sin herlighet er ikke skjult. En ny skapning reiser seg der alle fundamentale elementer er involvert. La oss glede oss. Vår tro bygges ikke på ingenting, men på en solid grunn hvis vi har øyer for å se og ører for å høre.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: