Preken for 4. søndag i fastetiden 2017

Joh 9

Med de tre evangelier som leses på søndagene i fastetiden i år, om den samaritanske kvinnen, den blindfødte mannen, og neste søndag Lazarus, kan vi etablere en parallell med Jesu ordet: jeg er veien, sannheten og livet. Med Lazarus som kommer tilbake fra døden til livet gjennom Jesus, er det opplagt at Jesus er livet. Med den samaritanske kvinnen har vi sett hvordan Jesus er veien. Hvordan han førte dem som var langt borte, betraktet som syndere, til troen og bekjennelse av ham. I dag med den blindfødte mannen kan vi se at Jesus er sannheten. Hvordan? Med åpningen av øynene til en blind mann, det som fører ham til å bekjenne Jesus som Menneskesønnen. I gammel kristen tradisjon vedrørende dåpen var troen ansett som opplysning.
I begynnelsen av Johannes-evangeliet finnes det en dramatisk kamp mellom lyset som kommer til verden, og mørket i verden som nekter å ta imot det. Vi ser sterk motstand mot Jesus som ble møtt av forherdede hjerter, forakt og hat, blindhet som ikke anerkjente store tegn. Det er typisk i dialogen mellom fariseerne og mannen som var blind: «Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på dem som er gudfryktige og gjør hans vilje». Overfor denne sannheten i mannens munn, fant fariseerne ingen svar, deres hjerter var forherdede. Da ble de rasende, full av vrede og forkastet mannen.
Denne kampen mellom lyset og mørket går gjennom våre hjerter, og det er ikke så lett å påstå at vi er på den gode siden, lysets side, vi kan bedra oss selv. Mellom fariseerne selv pågikk det en debatt: «Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten». Andre sa: «Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn som ham?». Til slutt stolte likevel flertallet på Moseloven og satte Jesus og Moses opp mot hverandre.
Troen på Jesus er noe helt nytt, som ikke kan baseres på tidligere sannheter fra et religiøst eller filosofisk system, med lover, rituser, fortjenester, fornuft og logikk. Den korsfestede Messias er noe helt nytt, dårskap for Grekerne og anstøt for Jødene som Paulus skrev. Ofte mener vi at vi kan finne sannheten av oss selv, men det er en falsk sannhet fordi vi er blindfødte. Vi må anerkjenne det, da kan Jesus åpne våre øyne. Fariseerne hadde religiøse bevisstheter, og det var for dem en hindring. Det var sikkert lettere å finne veien for dem som var sett på som syndere, en samaritansk kvinne, en blindfødt mann, som ikke kunne stole på noen, fortjenester eller rettferdighet.

Det er også ofte vårt problem. Lyset kommer til oss men på en uventet måte. Vi tenker at vi kan følge en forutsigbar vei som vi kan gjenkjenne på hvilken som helst GPS. Vi har alle våre Sabbater og vår Moselov. Men lyset kommer fra Nasaret, hvorfra det ikke kan komme noe godt!
Lyset av troen kan vi bare motta hvis Jesus selv åpner våre øyne. Jesus, vi er blindfødte, åpen våre øyne, vær så snill!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: