Preken til Påskevigilien

Mat 28, 1-10

 

«Sabbaten var over og det begynte å lyse den første dag i uken». I den Jødiske tradisjonen, begynner den nye dagen når det blir mørkt, når de første stjerner kommer til synet, det vil si om kvelden. Det var denne stunden vi valgte for å begynne vår påskevigilie, da det ble mørkt. Men hva er opphavet til dette? Jesu oppstandelsen er knyttet til en ny dag etter sabbaten, den åttende, en helt ny dag, for en ny tid. Men denne nye dagen kommer i mørket, hemmelig kan vi si. Flammen til påskelyset er ikke en stor ild, den kan lette slukkes av vinden, og det er ofte et problem for dem som forbereder denne liturgien.

 

I Jesu oppstandelse er alt hemmelig. I evangeliene finnes det ikke beskrivelser av selve oppstandelsen, bortsett i apokryfene som forstiller seg mange fantastiske ting. Matteus beskriver jo spektakulære hendelser, som jordskjelv med en skremmende engel i skinnende hvite klær. Men sånne forbløffende hendelser beskriver han også da Jesu døde på korset. Det er evangelistens måte å uttrykke noe veldig viktig som holder på skje. Men den første erfaring til kvinnene ved graven, som sannsynligvis svarer bedre til virkeligheten, er at Jesus ikke er her, at graven er tom. Lukas presiserer at de visste ikke hva de skulle tro, de er forvirret. Det er bare i Matteusevangeliet at Jesus kom mot dem, men den vesentlige beskjed han gir dem, er at disiplene skulle treffe ham i Galilea. Det som betegner Galilea, er at han allerede er gått foran i kirken misjons til alle folkeslag, til verdensende, når alle blir disipler. Det er tegnet på at Jesus fortsatt er og alltid levende, at han er oppstanden.

 

Alle evangelistene viser imidlertid at disiplene var tvilende, enten da de ikke ville tro hva kvinnene sa, eller da de så Jesus selv. «Han bebreidet dem at de var så vantro og forherdet og ikke hadde trodd dem som hadde sett at han var oppstått» skrev Markus.

Men om overbevisningen om at Jesus er oppstanden, ikke kommer fra hans tilsynekomst, hvorfra kommer den da?

 

Svaret er gitt i en påstand fra Peter i Apostlenes Gjerninger (2, 24): «Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast». Dette beviset kommer fra David i Bibelens salme 15: «For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket og ikke la din Hellige erfare forråtnelse». Vi har hørt den lange rekke av lesninger i vår feiring, med en Gud som skaper, bevarer, frelser, kort sagt, med en Gud som ikke vil døden, men livet, kommer vi til den samme konklusjonen som Peter: «Det var umulig for døden å holde ham fast», Det er vår overbevisning, vårt tro, vårt håp, vår glede og noe mer trenger man ikke legge til.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: