Preken for 4. søndag i Pasketiden 2017

Joh 10, 1-10

Fra gammelt av finnes det i folks hjerter en dyp lengsel som vi kan oppsummere sånn: å få en leder som fremmer fred, rettferdighet, velstand, som forsvarer oss og gir oss trygghet. Dette finnes også i skriftene, blant annet i salme 72: «Han skal dømme ditt folk med rettferd, dine hjelpeløse, med lov og rett. Da skal fjellene gi folket fred og haugene rettferdighet». Det er som en drøm som gjentar seg om og om igjen, men som alltid blir skuffet. Det finnes i Bibelen mange slette hyrder, mange dårlige konger, som det gikk skeis for. Slik er det også i dag. Vi vet at makten er ofte fordervet, med korrupsjonen og bestikkelse. Det er svik i mange valgprosesser i mange land. Til og med i demokratier, er det ofte slik at gjerningene ikke svarer til de vakre talene. Politikerne lover mye før valget, men glemmer løftene etterpå. Jesus selv er realistisk i sitt evangelium: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt».

Det er en forventning om en annen hyrde, en annen leder, som skulle være annerledes enn de andre. Jesus er denne unike hyrden, han presenterer seg selv som den eneste ekte hyrde fordi han gir sitt liv for sine får. Heri består forskjellen. Han svarer til denne dype lengselen i menneskenes hjerter etter en ekte leder. Jesus er faktisk en leder som ikke er som de andre, han er en leder for en ny verden.

Men hva kan dette bety? Vi kan ta et enkelt eksempel: Gjeterne sier ofte at de kan gjenkjenne hver og en av deres dyr, det være seg kyr, sauer eller geiter. De vet at de er forskjellige med egne temperamenter, noen er klokere, noen er litt dummere, noen er rebelske, noen er milde og føyelige, noen er sta og går alltid ut fra veien, noen er nysgjerrige, akkurat som oss mennesker. Jesus kan respektere denne forskjelligheten, han kan ikke bare styre flokken i enhet, ta vare på det som en helhet, men også kalle hver av sine ved navn og da kan hver enkel gjenkjenne hans stemme. De verdslige ledere kan ikke kalle hver og en ved sitt navn, folket forblir anonymt. Jesus alene kan anerkjenne og respektere mangfoldet i folket.

Men hva skal vi gjøre hvis det ikke er mulig å finne ledere som Jesus på jorden? Vi kan bli fortvilet. Vi kan jo nå forberede en verden som følger Jesu ledelse, slik han sier: «den som vil være stor blant dere, skal være de andres trell og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell». Der vi er ansvarlige eller ledere kan vi fremme rettferdighet, fred, uten å søke først våre egne interesser, korte sagt å være tjenere. Vi vet at det er vanskelig fordi det er ikke i samklang med verdens mentalitet, som er så forskjellig fra det evangeliet pålegger. Men Jesus er ikke bare en ytre modell som vi kunne etterligne. Vi trenger å bli forvandlet i ham, å ta del i hans vesen, å leve av hans Ånd. Det skjer hvis hans ord preger oss, det skjer hvis vi går inn i denne eukaristien, skikkelig.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: