Preken for 5. søndag i Påsketiden 2017

Joh 14, 1-12

«Herre vis oss Faderen, og det er nok for oss». Disse ordene fra Filip er i samklang med ordene til Moses på Sinaifjellet: «La meg få se din herlighet» som betyr: «La meg få se ditt ansikt».

Det finnes en lengsel i menneskets hjerte etter å se Gud, men hva betyr det? Hva slags intimt forhold kan mennesket få med Gud? I Moses sitt tilfelle er opplysningen som det snakkes om i andre Mosebok. «Herren talte med Moses ansikt til ansikt som en mann taler med en annen». Men til tross for denne nærheten, denne intimiteten, kunne ikke Moses få se Guds ansikt. Ved en besynderlig forklaring er det sagt at Moses imidlertid kunne se Gud fra bakfra. Men hva i all verden kunne det bety? En tolkning er at Gud bare kan gjenkjennes gjennom virkninger av sin herlighet i skapningen sin og i historien sin med menneskene, men først når han har gått forbi. Bernard skrev i en preken over Høysangen at vi innser at Ordet var til stedet når det er borte. Ingen kan stå overfor Gud og forutse hans gjerninger eller planlegge hans program med ham. Gud er i høyeste grad fri.

 

Som Moses, hadde Jesus en stor intimitet med Gud, men det er noe helt nytt med ham. Han kan kalle Gud, i motsetning til Moses, Far. Han sa: «Bare en som er fra Gud har sett Faderen» (Joh 6, 46), og han legger til at han «taler om det han har sett hos Faderen, og at han ikke gjør noe av seg selv, men taler slik Faderen har lært ham» (8, 48). Jesus ser ikke Gud bakfra, gjennom virkninger av hans herlighet, men han handler med sin Far, gjennom ham kommer Faderens gjerninger til syne. Han kan altså si til Filip: «Den som har sett meg, har sett Faderen». Gjennom Jesus kan vi kjenne Faderen på en unik måte. Jesu gjerninger som også var Faderens gjerninger var store tegn, som ingen hadde gjort før. Det utrykkes perfekt ved ordene til den blindfødte i det samme Johannes-evangeliet: «Så lenge verden har bestått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt» (9, 32) likesom ingen kunne oppvekke en død som har ligget i graven i fire dager så det alt luktet av ham (11, 39).

Jesus kalt Gud sin egen far, og gjorde seg dermed lik Gud (5,18). Jødene som påstod det var sjokkert, men deres påstand var riktig, Jesus er lik Gud.

 

I vårt evangeliet finnes det en setning som ser ut rar: «Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen». Hvordan kan noen gjøre større tegn enn Jesus gjorde?

Som Faderen deler alt med Jesus, deler også Jesus alt med sine disipler. De skal være der han er, bo med ham. Nå kan de gjøre hans gjerninger, men hvilke gjerninger? Den største av Jesu gjerninger var å vise Faderens kjærlighet til verden ved å gi sitt liv for alle. Disiplene var kalt til å oppleve denne grenseløse kjærligheten: Jesu liv var ganske kort, men gjennom århundrer med ekte disipler kunne denne kjærligheten spre seg bredere i verden. Det var også da Jesus gikk opp til Faderen at den Hellige Ånd ble sendt til disiplene, den som fortsatt lærer oss å be i Jesus navn, da er vi sikkert bønnhørt. Da kommer Guds gjerninger til syne, og verden kommer til troen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: