Preken for den 15. alminnelige søndag 2017

Mat 13, 1-23

Vi kan forestille oss at folket av en orientalsk og muntlig kultur, gjerne hørte i timer på Jesus som fortalte lignelser på en uuttømmelig måte. Kanskje var de som barn, som aldri er lei av å høre eventyr; når et er ferdig vil de høre et annet. Lignelser som brukte bilder fra dagliglivet eller fra naturen, talte om Guds Rike på en forståelig og tilgjengelig måte.

Hvorfor er da Jesu så streng mot sine tilhørere ved å gjenta profeten Jesaja? De ser, og likevel ser de ikke, de hører, men likevel hører de ikke og forstår ikke. Da Jesus endelig forklarte sine disipler lignelsen om såmannen, var hans forklaring ganske enkel. Spørsmålet er ikke å dekode forstanden, men å ta imot ordet i god jord som kunne bære frukt. Den unge rike mannen ville gjerne følge Jesus, men det gjorde han ikke, fordi han var svært rik. Hva skjer med menneskene som hører lignelser uten virkelig å høre den? De svarer til det som er fortalt i lignelse. Mange hører ikke virkelig på grunn av forskjellige hindringer: korn ved veikanten, mangel av jord, tornebusker. Hvis de ville forstå hva det betyr i deres liv, da burde de omvende seg ved å rydde opp en plass av god jord i deres hjerter, men det vil de egentlig ikke. Det kan skje at også vi overser Guds ord når det forstyrrer oss.

 

Men det er en annen side ved denne lignelsen som gir oss håp. Det er ofte noe ulogisk i lignelser som viser at Guds rikes virkelighet ikke bare er den naturlige virkeligheten. For eksempel, hvordan forstå at en husbond skulle sende mange tjenere for å få vindyrkernes avling, selv om alle disse tjenerne blir mishandlet eller drept, og til og med til slutt, sender sin egen sønn, med den risiko at han også skal drepes – noe som skjedde – for etterpå å straffe forbryterne. Dette er helt uvettig og bare forståelig med henblikk på Guds langtstrekkende tålmodighet mot sitt folk, men ikke for en vanlig husbond.

 

På samme måte, en alminnelig såmann passer vanligvis på, selv om det er noen korn som faller på veikanten, i tynn jord eller i tornebusken, at størsteparten av kornet faller i den gode jorden. Denne spesielle såmannen som sår bredt overalt, er Gud. Det er også ham som lar sin sol stige opp og sitt regn falle over de gode og de urettferdige. Forresten, ordet som er sammenlignet med frø hos profeten Jesaja, er også som regnet eller snøen som faller på jorden, for å bære frukt.

 

Hvis flertallet, unntatt disiplene, ikke forstår himmelrikets hemmeligheter, hvorfor fortsetter Jesus å fortelle lignelser til dem i timer, er det ikke fåfengt?

Eksegeter vil kanskje forklare at sitatet fra Jesaja i vårt evangelium, som viser en stor forherdelse, med blindhet og døvhet hos Jesu tilhørere, finnes også i slutten av Apostlenes gjerninger og at det kommer fra en senere opplevelse i kristne kommuniteter, hvor jødene i motsetning til hedningene ikke tok imot evangeliet.

Jeg for min del fortrekker å betrakte Jesus som den som sår utrettelig, som tålmodig sår frø inntil  det endelig faller i god jord og bærer frukt. Men da er det også tid for å høre på Guds ord med alvor istedenfor å overse det.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: