Preken for feiringen av den Hellige Bernhard 2017 Søndag 20.08.2017

Mat 5, 18-1

Hos oss i dag er det ikke lesninger fra 20. alminnelige søndag siden vi feirer høytiden for den Hellige Bernhard.

Det er to adskilte deler i vårt evangelium i dag. Disse to delene i Matteusevangeliet følger hverandre, men uten at det er noen spesielle forbindelse mellom dem. Det dreier seg om å være salt og lys og spørsmålet om lovens praksis. Likevel, hvis vi følger Bernhards undervisning, skal vi finne en forbindelse mellom de to.

Det er velkjent at de første Cistercienser ville følge Benedikts regelen bokstavelig, det er i hvert fall   det inntrykket vi får deres tekster, som en slags fundamentalisme med regelen.  Det ser ut til at det også i vårt evangelium i dag finnes fundamentalisme når vi leser: «Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller eneste tøddel i loven forgå … om altså noen opphever et eneste av disse minste budene, og lærer menneske dette, skal han regnes for den minste i himmelens rike». Vi vet imidlertid at Jesus ikke var fundamentalistisk, særlig når det gjaldt sabbaten.

For ham å ikke neglisjere detaljene i loven, betyr å praktisere den på en ubegrenset måte, med et rent hjerte. Det finnes mange eksempler på dette i Matteusevangeliet. Et eksempel blant flere: Loven forbyr å drepe, men Jesus krever at vi ikke blir sint på en annen, den som håner sin bror, er skyldig som en drapsmann. Om denne kjærligheten som ikke tåler å såre, har Bernhard snakket mye om. Det er deltakelse i Kristi kjærlighet. Et fullstendig engasjement med vilje – i frihet, uten press – som ikke tåler grenser, praksis av regelen er nødvendig men ikke nok. For Bernhard er alt dette er basisen i det mystiske liv.

Når denne kjærligheten blir en del av personen, stråler den av seg selv, uten at det trengs å gjøre noe. Den er som lyset i en stake eller saltet i mat. Da kommer vi tilbake til den første delen av vårt evangelium.

Som Paulus skrev Bernhard at modne kristne er ikke under loven, men ikke uten loven. En balanse som er vanskelige å beholde: det kan nemlig skje at munkene som er strenge i overholdelsen av regelen, er de samme som setter seg over regelen ved ikke å respektere den på en ulogisk måte. Det kan også skje at kjærligheten blir et påskudd for ikke å praktisere regelen.

Kjernen i loven er kjærligheten. Evangeliet, Paulus og senere Bernhard holdt aldri opp med å lære oss det. Enkelt, men ikke så lett å leve. Vi vet at det er mer komfortabelt å praktisere en begrenset lov eller forsømme den på grunn av en falsk åndelige frihet. Våre fedre, særlig Bernard, er gode mestre i å lære hva kjærlighetens lov er.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: