Preken for 2. søndag i fastetiden 2018

Mark, 9, 2-11

Det kan virke rart å få servert denne teksten midt i fastetiden. Jesu forklarelse er jo en bebudelse om Jesu oppstandelse, særlig hos Markus. Er det bare en slags oppmuntring på den tunge veien vi går i fastetiden, som en påminnelse om at påsketiden til slutt vil komme? Nei, en slik måte å tenke på er for begrenset. Vi kan faktisk finne en dyp samklang mellom forklarelsen og fastetiden.

Hva skjedde egentlig med Jesus? Den norske oversettelsen sier at hans utseende eller skikkelse ble forvandlet. «Med ett, da de så seg om, så de ingen andre hos seg enn Jesus». Disse ordene kan tolkes som om denne åpenbaringen av Jesu herlighet bare hadde vært en parentes, eller vart bare en kort stund. Så tok den raskt slutt igjen, og Jesus gikk tilbake til sin vanlige skikkelse.

Men det greske ordet som brukes betegner noe mye mer radikalt ved Jesu forvandling. Den er en metamorfose – som når sommerfugllarven blir til en sommerfugl og en helt annen skapning. Det dreier seg om noe mye mer fundamentalt enn å skifte utseende, litt som når vi skifter klær. Det er en ny skapning som kommer til syne; det er Jesu virkelige vesen, som allerede har vært nærværende, som nå viser seg. Dette blir bekreftet av den røst som lød fra skyen: «Dette er min sønn, den elskede.» Det som viser seg, er Sønnens herlighet som er fra evighet til evighet.

Det er denne åndelige virkeligheten som her blir blottlagt for disiplene. Denne virkeligheten er preget av en strålende herlighet, en som vi også ser hos englene. I denne herlighet tar også fedrene fra den gamle pakt del, nemlig Moses og Elia.

Så da disiplene så at Jesus var alene igjen, var det ikke dermed helt slutt: Jesu menneskelige vesen, som jo viste seg i et vanlig menneskes skikkelse, var uatskillelig knyttet til et annet vesen: et guddommelig. Disiplene ble kalt til å ta del i hele Jesu vesen; også hans herlighet.

Paulus beskriver denne prosessen på en fantastisk måte i brevet til Romerne. Der bruker han det samme ordet – forvandling, metamorfose – men denne gangen i sammenheng med det kristne livet: «Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære deres legeme fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag: det skal være deres gudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje, det gode, det som er til hans behag, det fullkomne».

Det handler om å være knyttet til Jesu levende og hellige offer, for å kunne bli forvandlet med ham. Prosessen begynner nå, med en radikal fornyelse som berører både vårt sinn og vårt legeme, sjel og kropp. Den kaller oss til å ta avstand fra den nåværende verden. På samme måte som Jesu herlighet viser seg gjennom Jesu eget legeme, så er vårt eget legeme involvert i denne forvandlingsprosessen. Det gir en stor betydning for omvendelsen i fastetiden, som vi alle er kalt til. Omvendelsen er en prosess med dyp forvandling som foregriper oppstandelsen og herliggjørelsen. Det er en forvandling av hele vår person. La oss komme tilbake til Jesus på fjellet. Det var på fjellet at disiplene deltok i Jesu herlighet.

Fasten forbereder våre legemer til herlighet; den gjør at våre sinn kan forvandles etter Guds vilje. Det er vårt arbeid som Jesu disipler, at vi blir med ham opp på fjellet, der hvor det er godt å være, og deltar i Jesu herlighet.  Det er vårt arbeid som disipler, et arbeid vi utøver særlig nå i fastetiden.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: