Preken for Marias opptagelse i himmelen 2018

Hvem er kvinnen kledd i solen, med månen under sine føtter og en krans av 12 stjerner om sitt hode? Hun føder en gutt som skal styre hedningene, det betyr Messias, hun er fra etterslekten til Eva som kjemper mot slangen eller dragen, hun er som Israel i ødemarken, hun er Sion, det nye Jerusalem, kirken som blir på jorden da Herren for opp til himmelen. Alle disse skikkelser, Eva, Israel, Sion, Maria Jesu mor, Kirken samler seg i denne kvinne som Johannes Åpenbaring fremstiller for oss.

Nylig ble Maria i Den katolske kirken erklært som Kirkens mor. Forbindelse mellom Marias personlige skjebne, Kirkens skjebne, skjebnen til hver og en kirkens medlemmer blir forsterket. Marias skjebne i troen er en felles skjebne. Til kvinnen i mengden som sa: «lykkelig det liv som bar deg og det bryst du diet!», svarte Jesus: «la oss heller si: lykkelige de som hører Guds ord og retter seg etter det». Det er akkurat det som Maria gjorde og som Elisabeth bekreftet: «Salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse». Da Maria sang: «Store ting har den Mektige gjort mot meg», er hun overbevist om at det som holdt på skje i henne er oppfyllelsen av Israels frelse, alt dette er ufortjent, Guds gave som gjennom henne er for alle.

Tradisjonen angående Maria bruker iblant ordet privilegier. Dette ordet er ikke passende hvis det underforstår at Maria fikk spesielle privilegier, underforstått at de andre ikke får. Alle privilegiene som Maria fikk er tegn på vår felles oppfyllelse, inkludert Marias opptagelse i himmelen med sjel og kropp.  Maria opplevde denne oppfyllelse på forskudd. Anerkjennelsen av Maria som Kirkens mor understrekker denne realiteten.

Da Paulus skrev i brevet til Efeserne: «Kristus elsket Kirken og ga seg selv for den for å hellige den og rense den med badet i vann og kraft av et ord. Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk, eller rynker eller noen slikt, hellig og uten feil skulle den være» (Ef 5, 25-27). Det som Kristus vil for Kirken er allerede gjort for Maria.

I hele bibelen sies det at frelsen er felles. Hvorfor har frelsen så ofte i våre kirker blitt en individuell sak? De hellige var ikke tilfredse med et sånt perspektiv. Katarina av Sienna skrev: «Ditt hellige navn vil stråle med en langt større herlighet om du skåner en så stor mengde av dine skapninger, enn bare elendige meg som så ofte fornærmet din majestet. Hvordan kunne gleden å nyte livet være en kilde til trøst for meg, hvis ditt folk var døde og borte?». På samme måte kunne ikke Therese av Lisieux overveie å bli frelst alene.

Maria opptagelse i himmelen viser oss vår felles fremtid i herlighet og det fremmer paradoksalt misjon i Kirken her og nå. Faktisk er det ikke paradoksalt men logisk. Det burde være umulig å ikke dele med de andre denne fremtidige herlighet som allerede preger vårt liv i håp og tro, når vi vender våre blikk mot Maria tatt opp i himmelen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: