Preken for den 20. alminnelige søndagen 2018

Joh 6, 51-58

I Therese av Lisieux’ tid, var man restriktiv med å la noen motta kommunionen ofte, og iallfall ikke hver dag. Therese var ikke enig med det. Hun utbrøt: «Det er ikke for å forbli i et gyllent ciborium at han (Jesus) kommer til oss hver dag fra himmelen». Therese var som alltid forut for sin tid. Det er sagt at hennes synspunkt hadde innflytelse på pave Pius X som oppfordret til hyppigere mottagelse av kommunion og å gi sakramentet tidligere til barn. Thereses ord var faktisk ikke originale, men svarte akkurat til Jesu ord: «Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen. Og den som spiser av det, skal leve i all evighet. Det brød som jeg gir, er da mitt legeme, hengitt for verdens liv», et brød gjort for å bli gitt. Ordet legemet var opprinnelig «Kjøtt» (sarx på gresk). Det peker på den menneskelige virkelighet, dens svakhet og skrøpelig som fører til døden. At noe som er kroppslig kunne gi evig liv; det høres helt vanvittig eller skandaløst ut. Men det finnes et annet ord i evangeliesetningen som er like viktig, det er «hengitt». Det er ikke kroppen i seg selv som er viktig, men i det monn den er gitt frivillig, «Ikke innestengt i et gyllent ciborium» for igjen å bruke Thereses ord.

Utfra flere passasjer i Johannesevangeliet understreker eksegetene at hvis Jesus er kilde til det evige livet, da er det fordi han ga seg selv gjennom sin dødelige kropp. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner «(15, 13) eller «Jeg er den gode hyrder som gir sitt liv for sauene» (10, 11).

Å motta kommunion innebærer en forpliktelse til å gi sitt liv til de andre, sammen med Jesus. Det må vi ikke glemme og det innebærer en selvoppofrelse uten å søke selviske interesser. Vi kan bli redde overfor en så stor forpliktelse. Det er imidlertid ikke en tilstrekkelig grunn til å komme tilbake til en slags jansenisme, hvor man aldri var verdig eller ren nok for å få kommunion. Kommunionen er en livskilde, full av nåde, kraft og helbredelse som kan forandre oss fullstendig. Det burde vi i tillit tro på, uten å glemme hva vi forplikter til oss når vi får kommunion.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: