Preken for den 26. alminnelige søndag 2018

Mark 9, 38-43.45-48

Ånden er fri «den er som vinden som blåser der den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen» sa Jesus i Johannesevangeliet. I den første lesning som vi har hørt fra fjerde Mosebok, finnes et godt eksempel til det Jesus sier om Ånden: Ånden var over de sytti menn samlet av Moses på fjellet men også over de to menn som sto igjen i leiren. Gutten Josva var misfornøyd på grunn av disse to menn og sa: «Moses, min Herre, stans dem». Johannes i evangeliet reagerte akkurat som Josva: «Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, en som ikke var i vårt følge; men det ville vi hindre ham i, siden han ikke hørte til oss».

Men for Moses som for Jesus, var det ikke et problem. Moses ønsket at hele folket skulle bli profeter, og Jesus konkluderer saken: «den som ikke er mot oss, er med oss». Moses som Jesus anerkjente at Ånden var fri.

 

Det finnes alltid en tendens til å låse Ånden som om den var utelukkende hos oss, i vår Kirke. Men hvis vi er ærlige, må vi tilstå at det finnes personer som ikke er katolske eller Kristne, og som praktiserer evangeliet, med en stor raushet for eksempel mot de fattige, som aldri krenker de andre, som ikke baktaler de andre, som ikke fordømmer, som noen ganger tar store risikoer ved å sette sitt liv på spill for redde de andre. Vi kan si at de er Jesu disipler uten å vite det, anonyme kristne. På den andre sida kan vi si at det ikke er nok å kalles katolikker, hvis vi ikke praktiserer evangeliet i virkeligheten.

 

La oss huske at i de første kommuniteter i kirken, var det vanskelig for de kristne som kom fra jødedommen å akseptere at hedningene også hadde fått Den Hellige Ånd. Mange av disse nye troende fra forskjellige nasjoner hadde en begynnende tro som fremdeles var svak og skrøpelig, noen ganger hadde de beholdt dårlige vaner fra sin fortid.  Det var disse små som Jesus ville beskytte.

 

Det får meg til å tenke på Pave Frans som snakker om Kirken som et sykehus på landet alle som er fjerne på grunn av ukorrekte oppførsel, burde føle seg tatt imot i dette sykehuset.

Jesu ord er harde mot dem som er årsak til fall for en av disse små som tror. For dem hadde det vært bedre om de var blitt kastet på sjøen med en kvernstein om halsen. I samme tone påstår Jesus at det er bedre å gå inn lemlestet i Gudsriket enn å bli kastet med kroppen i sin helhet i Gehenna som betyr helvete.

Hvis vi blir klar over at vi fordømmer de små, eller enda verre at vi er årsak til fall for dem, da må vi være strenge mot oss selv. Med disse synder kan vi ikke inngå kompromisser.

 

Dere vet at snart relikviene til den hellige Therese av Lisieux og til hennes foreldre, skal komme til Norge. Det gir meg anledning til å avslutte min preken med to lærdommer til Therese fra hennes egen erfaring.

De små er ofte dem som vi ikke har sympati for, som ikke er elskverdige for oss, som vi ikke vil gjerne være nær. Det var akkurat det som Therese opplevde med en av sine søstre i Karmel, hun hadde vondt å utholde henne. Men Therese oppførte seg akkurat i motsatt av det hun følte: hun smilte til henne, hun prøvde å være henne nær i arbeid og rekreasjoner, slik at denne søstre trodde at Therese hold meget av henne.

Den andre lærdommen fra Therese angår å kutte med det onde. Therese hadde et tips for det, det var flukt. Da hun ble bevisst at noen situasjoner uunngåelig skulle føre til krangel, baktalelse, eller splittelse, flyktet hun med en gang og da fant hun øyeblikkelig igjen fred og ro. Prøv, det fungerer bra!

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: