Preken for Midnattsmesse 2018

På et sarkofagfragment fra slutten av 300-tallet i Vatikanmuseet, finner vi en underlig fremstilling: Vi ser et lite barn som er svøpt i et stykke tøy; det er det hele: det sies ingenting om at det dreier seg om Jesubarnet. Ingen herlighet. Ingen Maria. Det er bare et barn som ligger i en flettet kurv. Og så står en okse og et esel bakenfor kurven med hodene like opp i barnet. Det er hos profeten Jesaja vi kan finne en forklaring på scenen: «En okse og et esel kjenner sin herres krybbe» (Jes 1, 3). Ifølge tradisjonen vedkommer dette Jesus. Litt videre ut i Jesajas tekst står det: «En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ingenting, mitt folk er uten forstand». Sammen med dyrene er det en stjerne langt oppe i himmelen som peker på hva som er i ferd med å skje på et bortgjemt sted på jorda, og som kan vise veien til vismennene, ikke kongen Herodes, ikke overprestene eller folkets skriftlærde. Det er de andre, de utenforstående som er i stand til å tyde tegnene. Ja, det er ikke de vise, de som har forstand, de rike eller politikerne som er i stand til å anerkjenne hvem det lille barnet i krybben er. Er det ingen mennesker som kan det? Jo da, Lukas evangelium opplyser at det var gjetere i nærheten av stedet hvor Jesus ble født. De måtte holde nattevakt over sauene, de var mennesker man så ned på, ikke anbefalelsesverdige, noen ganger var de betraktet som skurker. Det er de som til og med får det glade budskap fra engelen: «I dag er det født dere en frelser i Davids by, han er Kristus, Herren!».

Senere skal det være de som ses ned på de foraktede i samfunnet som skal bli tatt imot av Jesus. De som føler seg syndige, skyldige, skal bli tiltrukket av den uskyldige mann som ikke fordømmer dem. Vi kan fortsatt se det i dag: de som er foraktet, mistenkt eller fordømt, er ofte tiltrukket av Jesus og anerkjenner ham instinktivt.

Senere skal Jesus bruke lignelser om naturen for å beskrive Guds rike, lignelser med såmenn, gårdsarbeidere, ugress og hagevekster, sennepsfrø og fikentrær, vinranker og fiskenøter (Mat 13, 20 os 21). Det betyr ikke at riket identifiseres med noe av dette. Det er som om naturen er svanger med kunnskap om alt som har med Jesus å gjøre. Den er som et Guds ord.

I dag vet vi at dyreriket og naturen er mer og mer sårbar, vi er mer bevisst at menneskeheten ikke kan bli reddet uten dem og vi må bidra til å redde skaperverket, det haster! Og det er en grunn til å respektere og lytte til den, den peker på sin Herre, han som også ble fattig og sårbar, og som gjennom sin fattigdom selv frelser menneskeheten.

 

Vi må lære fra de uforstandige skapninger, fra de såkalte skyldige som har latt seg tiltrekke av det uskyldige lille barn i krybben. Dette lille barnet omfattet alt, en ny vei er åpnet, et nytt liv for alle; for villdyr og bufe, som for mennesket og hele naturen. Hvis vi føler at våre hjerter er mer åpne, ikke fordømmende, har respekt for alt og alle, hvem de enn er, da er det tegnet på at den gode nyhet i denne natt bærer frukt i oss, ikke bare i oksen og eselet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: