Preken for Herrens Bebudelse 2020

I Johannesevangeliet, som vi leser på disse fastesøndagene i år, får vi del i en prosess som leder til tro, særlig ser vi dette i fortellingene om den Samaritanske kvinnen og den blindfødt mannen. Disse ender begge med bekjennelsen av Jesus som Messias og Guds Sønn.

Vi finner en slik prosess også i Marias bebudelse. Hun blir først overrasket over engelen som viser seg for henne. I den norske oversettelsen sies det at hun ble forskrekket, et sterkt verb. Den franske oversettelsen er mildere: «Det skapte uro» står det der, og i den engelske står det: «deeply disturbed». Det er sannsynligvis den som ligger nærmest opp til den opprinnelige forståelsen.

 

Marias reaksjon viser i alle fall en stor overraskelse, selv om hun først hadde fått høre de beroligende ordene fra engelen: «Vær hilset, du nådefylte, Herren er med deg!» Hvilken forskjell er det ikke mellom Marias første forskrekkelse og hennes veloverveide ord: «Jeg er herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt!» Mellom begynnelsen og enden står et løfte, et budskap om et hellig barns fødsel, han som skulle kalles Guds Sønn og arve sin far Davis trone. Alt var forutsagt.

 

Jeg tror at det er dette løftet som er avgjørende, fordi det svarte til Marias forventning om Messias, en forventning alle de Gudfryktige hadde på denne tida. Dette var mer avgjørende enn engelens mystiske forklaring på unnfangelse uten mann, eller tegnet som i det Gamle Testamentet bekreftete budskapet, at den gamle Elisabeth også var med barn.

 

Marias tar imot et budskap som svarer til hennes forventning. Da kunne hun tro uten å vite presist hvordan det som ble kunngjort skulle gjennomføres. Slik var det også for Josef som stolte på engelens budskap i drømmen. «Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som engelen hadde befalt ham». Punktum! «Jeg er Herrens tjenerinne, det skje meg etter ditt ord». Punktum!

 

Denne troens prosess gir oss en retning i disse forvirret tider, en tid med ukjente følger for oss alle. Vi må legge til side våre kortsiktige og verdslige forventninger som nå kollapser. Vi må i stedet løfte våre øyne for å se oppover mot Guds evige løfte, det som svarer til vårt hjertes dypeste forventning, og som vi glemmer så ofte. Da skal vi igjen finne ro i disse omskiftende tider.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: