Preken for 6. Påskesøndag 2020

Joh 14, 15.22

Veien som pekes ut for oss i dette evangeliet, ser tilsynelatende enkel ut. Det dreier seg om å holde Jesu bud, leve i hans kjærlighet, ta imot Talsmannen, den Hellige Ånd, og inderlig å oppleve Jesu og Faderens nærvær.

 

Kanskje det vanskeligste her er Jesu bud, fordi det dreier seg om å gi sitt liv for sine venner, slik Jesus gjorde. Sagt med andre ord; å gi seg selv helt og holdent og uten forbehold. Men det finnes også en annen vanskelighet. Det er den motsetningen som finnes mellom Sannhetens Ånd og verden som hverken ser eller kjenner ham. Det er som om disiplene er dradd mellom disse to.

 

De som er av verden er blinde, selv om de har en god vilje, fordi de forstår alt på et materielt nivå. Nikodemus tilfelle er et typisk eksempel på dette. Da Jesus snakket med ham om å bli født på ny, svarte Nikodemus: «Hvordan kan en som er gammel, bli født på ny … Han kan da ikke komme inn i sitt morsliv igjen og bli født?». Nikodemus forstår alt bokstavelig. Hele Johannes evangelium er bygget rundt slike misforståelser. Denne andre realiteten, som faktisk er den sanne, forblir ukjent for dem som forstår alt sett med denne verdens øyne. De ser ingenting av det som ligger bakenfor. Det er som om alle var blinde, og dette gjelder også for disiplene til å begynne med.

 

For min del, tror jeg at dette er den grunnleggende årsaken til at disiplene ikke kjenner igjen Jesus etter hans oppstandelse og derfor heller ikke tror på den. Deres øyne var ikke åpne for denne nye realiteten. Det er kun ett unntak, og det gjelder den disippelen som Jesus hadde kjær, som kjente ham igjen med en gang.

 

Vi skjønner at det er ekstremt vanskelig å gå ut av denne blindheten. Disiplene burde ikke være av verden selv om de er i verden, ifølge Jesu egne ord. Faktisk er disiplene ofte bare av verden. Men til tross for dette, stadfester imidlertid Jesus disiplenes forhold til Sannhetens Ånd: «Dere kjenner ham for han bor blant dere og lever i dere». Disse ord er som et løfte og gir også oss håp.

 

Men spørsmålet som gjenstår er: Hvordan kan vi leve i verden uten å være av verden? Hvordan kan vi unngå å bli verdslig i verden? Hvordan klarer vi å la være å bli oppslukt av systemer som legger press på alt, det være seg alt fra økonomi til gode ting i seg selv, som helse. Nylig har vi jo erfart hvordan  eldre må dø i ensomhet uten religiøs assistanse på grunn av smittevernhensyn. Vi ligger under for systemer som ikke respekterer livet til de fattige og svake, og som ødelegger naturen. Selv om disse systemer utgir ser for å være liberale, er de faktisk intolerante mot alt som er annerledes. Overfor et så stort presse er det mulig å stå imot. Samtidig hvis vi Kristne føler oss hjemme i og aksepterer en slik verden, er vi ikke lenger Jesu disipler.

 

Men er ikke en slik vurdering av verden, for overdrevet og pessimistisk?

Da kan det, som alltid, være nyttig å tenke på hvordan Djevelen handler, fordi da lærer vi også hvordan det ikke må gjøres. Hvordan det som er i mørket ikke kan ta imot lyset. Djevelen vil være helt selvstendig. Han sier til Gud: «Jeg trenger deg ikke, jeg klarer meg selv». Er det ikke en slik tendens vi finner i verden? Bak dette står et utrolig hovmod. Noe som i utgangspunktet ikke er dårlig i seg selv, vitenskap, kunnskap, kunst, kultur, politikk eller økonomi, ender på denne måten i ødeleggelse, lidelse og død.

 

For oss er det foreslått en helt motsatt vei. Det er å være i denne verden i ydmykhet uten å bli av verden. Det kreves stadig en omvendelse fra oss for å ikke bli verdslige og jordiske. Ofte tenker vi at vi gjør mange på egen hånd, inkludert det religiøse felt, i Kirken, og til og med i våre angivelige åndelig liv, Guds nåde kommer bare i tillegg. Det en slik mentalitet fører med seg, er ønsket om å stråle, vise oss selv med hjelp av store moderne midler. Kort sagt søker vi suksess. Da er vi nettopp verdslige, jordiske og av verden.

Ånden er ydmykhet. Når Ånden bor i disiplenes hjerter, lever de i en kjærlighet som ikke viser seg, men som virker. De søker ikke å bli hverken kjent eller verdsatt i denne verden, fordi de vet at dette er den eneste måten å leve på for at lyset ikke skal bli oppslukt av mørket, og til slutt vil vinne over mørket.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: