Preken for Pinse 2020

Joh 20, 19-23, 1 Kor 12, 3b-7. 12-13

Jesus og Ånden er tett sammenknyttet. Det kan vi konstaterer når vi i dag hører lesningene fra Johannes evangelium og fra første brev til Korinterne. I Johannes evangelium hører vi at den oppstandne Jesus «ånder» på sine disipler på lignende måte som da Gud formet mannen, Adam, av jord fra marken, og blåste livets pust inn i hans nese. Med Ånden og Jesus er det en ny skapelse som er i gang.

 

I første brev til Korinterne leser vi at ingen kan si: «Jesus er Messias uten ved den Hellige Ånd». Dessuten gjør Ånden Kristi legeme med sine forskjellige lemmer levende, slik som Gud gjorde med sin pust inn i mannens kropp som var av jord. Jesus og Ånden arbeider tett sammen, Jesus og Ånden henviser til hverandre.

 

Ånden forener det som er uforenlig, han gjør noe nytt som ingen evner å gjøre. Han bygger opp enhet gjennom forskjeller. Det begynte med skapelsen, fortsatte i Marias liv, der Ånden forenet menneske og Gud i en person, Jesus. Til slutt vil Ånden, forene de mange lemmer til «bare ett eneste legeme» og det er det som karakteriserer den nye skapelsen.

 

Ånden er knyttet til jord og kropp. I begynnelsen ble Guds pust blandet med jord. Han forakter ikke det som er materielt i skapningene; å ville bli åndelig ved å forakte kroppen er djevelsk i den forstand at det står imot Ånden som er hellig i alt han gjør. Å være åndelig betyr ikke å være uten sanser, uten følelser eller emosjoner, fordi Ordet ble menneske som oss, nærmere bestemt: Ordet ble kjøtt.

 

Når vi leser Johannes evangelium eller Johannes brev, ser vi en avstand til verden. Men hvilken verden dreier det seg om? En verden som ikke tar imot lyset, en verden hvor splittelse rår. En verden hvor Jøder og Hellenere, slaver og fribårne, kvinner og menn… og vi kan forlenge Paulus liste: En verden hvor svarte og hvite, fattige og rike, barn med Downs syndrom og barn uten Downs syndrom, innbyggere og innvandrerne, naturen og menneskeheten, synderne og rettferdige, ikke kan forenes i et felles legeme. Denne verden må vi forlate til fordel for den nye verden som skal bygges opp av Ånden. Den skal ikke bygges opp av oss selv mot Gud, slik som i historien om Babels tårn. Resultatet av dette var en splittet menneskehet. Nei denne nye verden er en verden som forener forskjeller. Det begynner med en Kirken som ikke sorterer mellom sine medlemmer for å bli et virkelig Kristi legeme, fordi vi alle er like, alle er Guds barn i dåpen. Da kan Kirken si noe til verden. Vi hørte nylig Pave Frans si at naturens ødeleggelse og urettferdighet går sammen, også urettferdighet og splittelse går sammen.

Det er på tide å ta imot den Hellige Ånd og å la ham virke for å bygge en sann, ikke en falsk, enhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: