Preken for den 17. alminnelige søndag A 2020

Matt 13, 44-52

Den som har funnet en skatt i en åker, selger med glede alt han eier for å kjøpe dette jordstykket. Skatten og den vakre perlen er bilde på himmelriket. Den som selger alt for himmelrikets skyld befinner seg i et tomrom mellom det han forlater og som tilhører fortiden, og det som skal komme til syne i fremtiden, men som ikke enda er der.  Det får meg til å tenke på den unge mannen, jeg tror det står om ham i Dordi Skyggevik Tandes bok, som reiser til USA fra Surnadalområde i det nittende århundre. Han drog uten å nøle, med nesten ingenting i lommene, uten å se seg tilbake.  Det er det som burde skje når vi følger Jesus. Alder spiller ingen rolle i saken, det dreier seg om en overgivelse av seg selv med glede.

Men hvordan kan noe som vi ikke enda har fått, påvirke vårt nåtidige liv med glede?  Hvordan kan det forståes? Jesus spør sine disipler: «har dere forstått alt dette?». Det dreier seg om en spesiell forståelse, ikke en opplysning hvor alt blir klart og tydelig, men noe som virker uten å kunne fattes.

Vi befinner oss i en slik logikk når Jesus snakker om verdens ende der fiskerne sorterer, englene skiller de onde fra de rettferdige. Spørsmålet er ikke hvem eller hvor mange skal bli frelst, men hvordan denne fremtidige realiteten kan påvirke nåtiden. Fremtiden forberedes nå. Det er noe vi må gjøre nå, før det blir for sent. I Camus roman «La Peste», preker pater Paneloux med høy røst om at det som er i ferd med å skje pestens herjinger, er en advarsel fra Gud for å vekke oss. Kanskje er det en pompøs måte å snakke på, en oppskrift for å ryste tilhørerne som predikanter har brukt opp igjennom århundrene. Forskjellen når Jesus taler er at han ikke prøver å vekke frykt, han sier bare at dette er en sjanse vi har til å gjøre nå og at denne risikoen vi tar vil sammenfalle med stor glede. Det er ikke en tung byrde, men et åk som er lett å bære.

Men er det mulig over lang tid å leve med en slik avgrunn, i det store gapet mellom det som vi forlater og som er velkjent, og det som er ukjent og ikke enda oppnådd, og som vi ikke har erfaring med fordi det er helt nytt? Med eksempelet på himmelrikets lovkyndige foreslår Jesus en vei. «Han er lik en husbond som har både nytt og gammelt å finne frem fra sitt forråd». Ordet «gammelt» kommer uventet i denne sammenhengen. Hva er gammelt? Det kan tolkes på forskjellige måter, og her vil jeg foreslå en: Den lovkyndige som er hjemme i himmelrikets lære, er Jesus selv, men også hans disipler, og oss. Jesus ser omkring seg, på dette livets virkelighet og naturen, med planter, dyr, og alle skapningene. Det som er gammelt er det som tilhører den nåtidige verden og skapningen. Men dette gamle kan brukes til å utrykke, og være et bilde på himmelriket som imidlertid er en hel ny virkelighet.

Det finnes ikke noe kurs, skole eller forelesning for å bli en himmelrikets lovkyndig, det gjelder bare å følge Jesus, å ta avstand med det gamle, sitt forrige liv. Kun da kan den himmelrikets lovkyndige begynne å forstå hvordan det gamle kan hjelpe ham å finne det nye.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: