Preken for søndag 11. juli 2021 – Den hellige Benedikt (Høytid)

Matt 19, 27-29

«Når verden skal fødes på ny», sier Jesus. Det gjelder alle dem som har forlatt alt for å følge Kristus. De skal få mangedobbelt igjen. Det gjelder faktisk også nåtiden, en overflod er lovet oss nå.

Benedikt og munkene som fulgte i hans fotspor var alltid opptatt av det evige livet, og den kommende verden virket på, og forandret deres liv på jorden. Vi kan derfor tolke Jesu «mangedobbelt igjen», i nåtid.

Dette hjelper oss til på en ny måte det som gjelder avholdenhet og forsakelse som i prinsippet preger klosterlivet. Den som er tiltrukket av noe, går frem i dets retning uten å bry seg om det som ligger bak, og som kan bremse eller hindre ham. Vi finner det i lignelsen om den mannen som selger alt for å kjøpe en åker hvor en skatt er gjemt, og med kjøpmannen som selger alt for å kjøpe en verdifull perle.

Å gi avkall på materielle goder og på naturlig tilhørighet, går sammen med en avstand fra seg selv som sentrum, en selvsentrert oppfyllelse av seg selv. Det kan virke besynderlig at dem som har forlatt mye og med store ofre for klosterlivets skyld, kan være så selvopptatte, noen ganger enda mer enn de var før de gikk inn i klosteret.

Paulus undervisning i brevet til Kolosserne forblir relevant for oss. Etter å ha forkastet de onde gjerninger, har Kolosserne ikledd seg det nye menneske, og er ikke lenger «greker eller jøder, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri», her er Kristus alt i alle.

Det er fordi de er utvalgte, hellige og elsket av Kristus at de opplever en avstand fra sin naturlige tilhørighet. Uten overgang følger så disse ordene i Paulus brev: inderlig medfølelse, godhet, ydmykhet mildhet og tålmodighet, å bære over med hverandre, å tilgi hverandre, alt som kan samles i et ord, kjærlighet, «den veien som er den aller beste.» (1 Kor 13, 1). Alt dette finner vi i kapittel 72 «Om den gode iver», i Benedikts regel.

Når verden fødes på ny blant oss, gjør det at vi forlater det som ligger bak, inkludert oss selv, og det gjør oss fullstendig åpne for  det nye verden som kommer, og samtidig til de andre. Det burde være synlig i vårt felles liv, en kjærlighetens kvalitet som strekker seg etter det som står foran og rekker til den ytterste grense.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: