Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Preken for den 19. alminnelige søndag C 2022

august 9, 2022

Luk 12, 32-48

«Skaff dere pengepunger som ikke slites ut – en uuttømmelig skatt i himmelen –, hvor tyver kan ikke komme til, og hvor møllen ikke kan ødelegge. For der hvor deres skatter er, der kommer også deres hjerter til å være». Disse ord fra Jesus gir oss mye å tenke på. Først og fremst det at en skatt i himmelen ikke lenger er noe moderne, vestlige mennesker er opptatt av.

I sitt foredrag til Olsok i Trondheim, sa Eivor Andersen Oftestad at ifølge en nylig undersøkelse, anser 51 prosent av alle nordmenn seg som ateister. Kanskje er slike statistikker ikke så relevante, men det er sant at for mange, er oppstandelsen eller et liv etter døden, og enda mindre den himmelske Jerusalem eller et fedreland i himlene, uten mening. De tenker at dette er ikke noe de bekymrer seg over, en mentalitet som står i rake motsetning til hva menn og kvinner i Middelalderen tenkte. For dem var disse realiteter helt sentrale, og dette preget deres liv på jorda. På samme vis ser vi at Jesus gjennom sine ord, fremstiller himmelen som en sentral realitet. 

Der himmelen forsvinner, begrenser målet med livet seg til å være frisk, og forbli ung, så lenge som mulig. Men denne forlengelsen ender uunngåelig med døden uten et evige liv som perspektiv, slik Eivor påpekte. Hvis pengepungen i himmelen ikke slites ut, gjelder ikke dette for våre kropper på jorda som slites ut før eller siden.

Fravær av troen på et liv etter døden forandrer dagens samfunn og har store konsekvenser. Fravær av håp går sammen med fravær av felleskap. Det motsatte er tilfelle når det finnes en bevissthet om at døden er overgang til et nytt liv der mange allerede har kommet før oss. Dette binder generasjoner sammen i en felles skjebne. Men døden blir ofte ikke lenger opplevd som en felles sak, og mange dør alene. I et slik perspektiv, er det om å gjøre å ikke forberede seg til døden, men å glemme den med alle mulige midler.

Evangeliet kompletterer Eivors refleksjon. I lignelsen i dag er det faktisk idet forvalteren tenker at mesteren «gir seg tid» at han forsømmer sitt oppdrag. Dette står i klar motsetning til dem som våker for å være klare når mesteren skal komme, fordi de er overbevist at han skal komme tilbake.

Troen på himmelen og Jesu gjenkomst, fremmer et ansvar for de andre når det gjelder en effektiv rettferdighet. Dette ikke noe som helst å gjøre med Marx’ kritikk av religion som opium til folket, der det påstås at troen på et liv etter døden brukes av makthaverne for lettere å kunne undertrykke noen som vil akseptere å lide og underkaste seg her og nå, fordi de senere skal være salige i himmelen. 

Denne saligheten oppleves ikke bare i himmelen. Johannes av Korset skrev: «Slik blir sjelen delaktig i Guds selv … denne delaktighet virkeliggjøres helt og holdent først i det neste liv, men ikke desto mindre vil sjelen også i dette livet kunne kjenne tydelige spor og en merkbar sødme av det». Jean Marie Vianney med sine enkle ord taler også om sødme: «Bønnen gir en forsmak på himmelen, det er noe av paradiset som kommer ned til oss. Aldri etterlater den oss uten sødme det er honning som flytter inn i sjelen og gjør alt søtt».

Johannes av Korset og Jean Marie Vianney sørget begge over at det i deres samtid ikke var mange som kjente til denne sødmen som forandrer alt her i livet. Hva hadde de sagt i dag? …