Besøk i sommer

telt

I sommer har vi fått det ene besøket etter det andre på Munkeby. Det har vært en rik og travel tid. Her er noe av det som skjedde:

Overraskelsesbussen

Til Olsok er det mye feiring over alt, særlig for norske katolikker. Hvert år organiserer Oslo katolske bispedømme en flere dagers tur for at folk skal kunne være med på feiringen på Stiklestad og i Trondheim. I år begynte valfarten med en heldags utflukt til de trønderske klostrene, med planlagt messe på Munkeby. Vi ventet ca. femti deltagere og hadde gjort alt ferdig til å feire messe utendørs, med telt og benker utenfor vårt altfor trange kloster. Et kvarter før messen skulle begynne, da den bussen vi ventet allerede var kommet, kom det plutselig  en buss til: overraskelsesbussen! Til arrangørenes store forbauselse hadde enda en menighet bestemt seg for å slutte seg til gruppen som var organisert fra bispedømmets side … Alle klemte seg sammen på benkene så det ble plass til alle. Vi hadde en flott feiring, der biskopen ba spesielt for klosterlivets fremtid i Norge.

messen

 

”Dette er min fetter”

Nordmenn bruker gjerne ferien for å besøke familiemedlemmer som bor spredt utover hele landet. Derfor tar mange familier i Levanger imot gjester som stopper i noen dager på vei til ferie andre steder. De bruker ofte anledningen til å vise gjestene noen ”rariteter” i omradet, og da er blant annet klosteret et passe sted å vise frem! Om sommeren får vi ofte besøk av Levangerfolk som kommer innom sammen med familie og venner. De fleste besøkende er diskrete og vil ikke forstyrre, selv om det hender at en og annen trykker nesa mot vinduet for å se ”hvordan det er hos munkene”. Noen forklarer: ”Her er min fetter som er på besøk, jeg kommer for å vise ham klosteret og kjøpe ost.” Vi utveksler noen ord, de besøker kapellet. En og annen deltar i tidebønnene, og ber oss om å be for noen. Andre går mot butikken, mens atter andre tar seg tid til å vandre omkring og smake på det en av vår besøkende kalte ”vår vidunderlige stillhet”.

 

”Har dere kjent dem lenge?”

I forbindelse med Olavsdagene mottok vi en flokk søstre fra USA som var med på et studiekurs på Tautra. De var med til vesper, sammen med noen svenske pilegrimer og noen hyggelige turister fra Alsace. Etter vesper spiste sammen med søstrene og de to parene, og var glad over å kunne fortsette feiringen på den måten. Mens praten gikk pekte en av nonnene på de to parene, og spurte forsiktig: ”Har dere kjent dem lenge?” Hun var synlig overrasket over at tilfeldige turister uten noen overgang sitter og spiser på munkenes kjøkken! Og bror Bruno svarte kvikt: ”Ja, i en halvtime!” Den måten vi mottar gjester på er faktisk ganske forskjellig fra det man gjør i et etablert kloster, der kommuniteten og de besøkende er adskilt. Den direkte kontakten med våre besøkende skyldes delvis plassen: i vårt hus er kjøkken, munkenes refektorium og gjestestuen ett og samme rom. Vi har også valgt en viss enkelhet og åpenhet mot tilfeldige gjester, noe som er mulig fordi vi ikke har så mange besøkende. Når det er sagt, er det ikke alltid enkelt å forene uventede besøk med monastisk tilbaketrekning! Men i vintermånedene, når ensomheten er mer markert, gir det en annen rytme, som oppveier det som foregår til de andre årstidene.

Vi må heller ikke glemme andre besøkende: våre familiemedlemmer, venner, en og annen nordmann som kommer for å ha noen dagers retrett … Hver og en gir oss noe underveis, på sitt vis og absolutt uten å vite det selv: en måte å være på, et ord, et smil … det er like mange gaver som beriker vårt liv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: